Et annet kriminalitetsbilde gjør at politiet må jobbe på nye måter, men samtidig må politi- og lensmannsetaten fortsette effektiviseringen, mener regjeringen.
Tirsdag la justisminister Monica Mæland (H) og statsminister Erna Solberg (H) fram en stortingsmelding om politiet bestående av 42 tiltakspunkter.
Meldingen staker ut veien videre kommer fire år etter at politireformen ble innført og gir status på oppfølgingen av beredskapsevnen etter 22. juli 2011 (Gjørv-kommisjonen).
– Denne meldingen kommer nå fordi vi er inne i en avgjørende tid for norsk politi, sa statsministeren da meldingen ble lagt fram.
Justisminister Mæland inviterte samtidig til en debatt om hva skal til for at politiet skal kunne håndtere fremtidens kriminalitetsbilde på en effektiv måte.
Vil styrke lensmannskontor
Siden 2013 har det vært en reell økning på politiets budsjett totalt på om lag 4,4 milliarder kroner.
Blant nøkkelpunktene i stortingsmeldingen er at ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres videre, og at den videre styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene, blant annet gjennom å styrke geografiske driftsenheter, som organiserer lensmannskontorene og politistasjoner, mer enn enhetene som ivaretar fellesoppgaver på politidistriktsnivå i årene som kommer, heter det.
Videre står det at fellesenhetene har tatt mer av ressursveksten enn hva regjeringen har lagt opp til.
I meldingen åpner også regjeringen for at man i større grad enn hva politireformen la opp til, kan tilpasse organisasjonsstrukturen i distriktet til lokale forhold og ha mer fleksible løsninger for tjenestesteder.
Mer digital kriminalitet
I meldingen påpeker regjeringen at politiet må håndtere mer kompleks kriminalitet enn før, særlig gjelder dette digital kriminalitet og seksuallovbrudd på internett.
I tillegg vil de ha lenger lagring av IP-adresser for å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet.
Videre ble det klart at bemanningsmålet om 2 politifolk per 1.000 innbyggere står fast. Det samme gjør målene for politireformen.
Regjeringens nærpolitireform ble vedtatt gjennom et bredt forlik på Stortinget i 2015 og satt i verk året etter. I reformen ble blant annet 27 politidistrikter slått sammen til 12.
Ap kritiske
Reformen har fått mye kritikk, blant annet for at den har ført til økt byråkrati, og at politiets responstid er for lang. I fjor høst trakk Arbeiderpartiet sin støtte til reformen fordi de mener norsk politi har utviklet seg i feil retning.
Men Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) konkluderte i vår med at reformen gradvis begynner å få positive resultater, blant annet har etterforskningen av de mest alvorlige sakene blitt bedre, noe også Mæland og Solberg trakk fram på pressekonferansen.
Etter å ha lyttet til fremleggelsen av stortingsmeldingen mener Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Lene Vågslid at regjeringen ikke ser at nærpolitiet er reelt svekket, og at de store grepene uteblir.
– Jeg tror regjeringen rett og slett ikke forstår virkeligheten der ute, verken for folk som opplever at politiet ikke kommer når de trenger dem eller for ansatte i politiet som jobber under svært krevende forhold, sier hun til NTB.
Sp frykter flere nedleggelser
Heller ikke Senterpartiet mener regjeringen har tatt innover seg funn om blant annet økt responstid i politiet etter nærpolitireformen.
– I stedet for å gå inn for å styrke alle de gjenværende lensmannskontorene, åpner regjeringen for å legge ned enda flere ved å åpne for flere mobile løsninger, sier Enger Mehl.
Hun mener videre at styrking av de geografiske driftsenhetene i politidistriktene ikke betyr at lensmannskontorene får mer penger.
Justisminister Mæland er ikke overrasket over kritikken, men mener Senterpartiets fokus på å telle antall lensmannskontorer er bakoverskuende og tilhører gårsdagens løsninger.
– Senterpartiet er ikke interessert i å løse dagens utfordringer innen kriminalitet og beredskap. De ønsker å snu klokken tilbake, mens regjeringen mener at vi må ha et politi for morgendagen, sier Mæland til NTB.
(©NTB)
