En ny rapport slår fast at den årlige elgjakta har stor samfunnsøkonomisk nytte i tillegg til å sørge for elgkjøtt til en verdi av 250 millioner kroner årlig.

Rekreasjonsverdien med spenning, sosialt fellesskap og naturopplevelser betyr mer for elgjegerne enn verdien av elgkjøttet. I tillegg kommer verdien av helseeffekten til de nesten 60. 000 jegerne.

Alt i alt har elgjakten i Norge en samfunnsøkonomisk verdi på 1,1 milliard kroner. Dette baserer seg på forsiktige anslag av helseeffekten, ifølge rapporten som Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra Statskog, som er landets største forvalter av jakt og fiske.

– Jakt handler om sunt viltkjøtt, men også mye mer, ikke minst rekreasjon og folkehelse. Høsting av naturens overskudd har alltid vært viktig, og tallene viser at det er minst like viktig i dag, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

I tillegg til verdien av elgkjøttet har utredningen sett på hva elgjegerne er villige til å betale for jaktopplevelsen utover de utgiftene de har til å jakte elg. Dette konsumentoverskuddet er anslått til 376 millioner kroner for jaktsesongen 2019-2020.

Til slutt har rapporten beregnet innvirkningen den fysiske delen av elgjakta har på helsen. En spørreundersøkelse blant jegerne viste at 5,5 prosent av elgjegerne går fra å være inaktive til å være delvis aktive som et resultat av elgjakta. Den totale helseeffekten er dermed beregnet til å være 615 millioner kroner.

Verdier knyttet til kjøtt, konsumentoverskudd og fysisk helse er dermed totalt beregnet til 1,24 milliarder. Disse verdiene er imidlertid noe overlappende, og totalverdiene er derfor beregnet til 1,1 milliard kroner.

(©NTB)