I forgårs sendte Bunadsgeriljaen ved leder Anja Cecilie Solvik, et brev med spørsmål til HMR - Helse Møre og Romsdal, i forkant av helseforetakets styremøte den 14. oktober 2020. I går, 08. oktober ble det ettersendt  ytterligere spørsmål knyttet til tidligere Risiko og Sårbarhets (ROS)-analyse.

Som Bunadsgeriljaen skrev i henvendelsen i forgårs, 07.oktober, uttrykte de bekymring for fødetilbudet til kvinner i Nordmøre og Romsdal som følge av alternerende drift. De ba styret i HMR om å besvare en rekke spørsmål samt  tilleggsspørsmål direkte knyttet til ROS-analysen,  ettersendt dagen etter.

I den nye henvendelsen etterspør Bunadsgeriljaen svar på en rekke spørsmål de mener ROS-analysen ikke svarer ut på.

Bunadsgeriljaens første brev til HMR fra i forgårs, kan du lese her

Ettersendte spørsmål til HMR vedrørende ROS-analysen

Vi gjengir brevets innhold, som er underskrevet av  Bunadsgeriljaens leder, Anja Cecilie Solvik.

Spørsmål til styret i Helse Møre og Romsdal

Alternerende drift ved fødeavdelingene i Molde og Kristiansund er i følge Helse Møre og Romsdal en følge av to hendelser ved avdelingene. Hendelsene er under behandling hos tilsynsmyndighetene og det er så vidt vi vet ikke konkludert ennå. Det er viktig å drive forbedringsarbeid, men det er også viktig å gjøre det med tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Inntil disse er konkludert bør man unngå videre spekulering om årsakssammenhenger. Våre spørsmål er derfor på generelt grunnlag og knyttet opp mot risikoanalysen om alternerende drift.
I ROS-rapporten fremgår det at « Alternerende fødested øker risiko for transportfødsler» får et risikotall på 12,5. Vektingen HMR har gjort tilsier at dette vil skje flere ganger og at konsekvensene minst blir brudd på lov og forskrift eller betydelig avvik i forhold til kvalitetsmål og at forsvarlighet er truet/på grensen til forsvarlig/uforsvarlig. Konsekvensene som oppgis er for øvrig også enkeltstående faremoment, som hver for seg burde gjennomgått en egen risikovurdering

• Økt risiko for mor og barn.
• Mindre å hjelpe seg med i en bil.
• Flere uheldige hendelser ved transportfødsler der jordmor ikke er med. 
• Rifter.
• Økt dødelighet.
• Uerfarent ambulansemannskap.
• Alternerende fødested kan føre til at kvinner kan møte opp få feil sted.
• Økt grad av utrygghet.

Etter tiltak er risikotallet beregnet til 7 og på akseptabelt gult nivå. HMR har foreslått følgende risikoreduserende tiltak:

• Tilstrekkelig bemanning kan gi mulighet for jordmor å følge transporten.
• Etablere en mer omfattende følgetjeneste.
• Behovsprøvd følgetjeneste.
• Avtale om at fødende kan komme tidligere inn og etablere seg på hotell i nærheten av sykehuset.

Risikoen for transportfødsler er knyttet til reisevei og forskning (Engjom et al 2014) viser at uplanlagte fødsler utenfor institusjon øker når reiseveien blir over 60 minutter. For at sannsynligheten for transportfødsel skal reduseres til et lavt nivå må flesteparten av fødende med over en time reisevei takke ja til hotellopphold.

• Vil hotellovernatting tilbys alle fødende med reisevei over en time eller er det forbeholdt fødende med over 90 minutter reisevei?
• Har fødekvinner blitt spurt om de har anledning til og ønsker å ta inn på hotell 14 dager før fødsel?
• Dekker HMR opphold for partner og eventuelle barn eller blir kvinnene overlatt til seg selv?
• Hvilket budsjett har HMR for hotellovernattinger for fødekvinner?
• Hvor stor andel av fødekvinner regner HMR vil takke ja til dette?

I en situasjon der fødende IKKE tar inn på hotell før fødselen:

• Tilstedeværelse av følgejordmor vil ikke forhindre transportfødsel. Vil de fødende bli gitt riehemmende medisiner?
• I tilfeller der fødende har fått tilbud om hotell, har takket nei og det oppstår komplikasjoner under fødselen – hvem tar da ansvaret?

Hvordan, konkret, påvirker de foreslåtte tiltakene konsekvensene HMR har oppgitt? Vi tenker da spesielt på økt risiko for mor og barn, mindre å hjelpe seg med i en bil, uheldige hendelser ved transportfødsler der jordmor ikke er med, rifter og økt dødelighet.

I tillegg har vi flere forhold som burde vært med i en slik analyse og som vi ber HMR om å svare på:

• Har HMR styrket beredskapen for mulige transportfødsler for fødende som ikke har krav på følgejordmor? Hvilke vurderinger er gjort og hvilke tiltak er satt i verk?
• For kvinner med reisevei under 90 minutter som opplever at fødselen er i gang - hvilke tiltak vil HMR innføre for å hindre transportfødsel?
• Fødeavdelingene undersøker og behandler kvinner som har behov for helsehjelp i svangerskapet også før termin - hvordan vil økt reisetid påvirke behandling for andre akutte tilstander ved svangerskap og fødsel?
• Hvordan vil alternering bedre kvaliteten på tjenestene? Sammenslåing av avdelingene kan redusere arbeidsperioder men samtidig øke arbeidsmengden og fare for samtidighetskonflikter. Allerede sårbare grupper i utkantene av sykehusenes opptaksområder rammes ytterligere ved at reiseveien forlenges.
• Risikoen for at man ikke kan gi tilstrekkelig hjelp i en akuttsituasjon er betydelig større hvis jordmor skal håndtere dette alene i en ambulanse/privatbil enn hvis det er tilgang til spesialisthjelp på sykehuset. Hvilke tiltak vurderer HMR i slike situasjoner?

Om rekruttering og kompetanse vurderer HMR risiko for nyrekruttering og at ansatte forblir svært forskjellig for gynekologer og jordmødre/barnepleiere, med risikotall på henholdsvis 3 (0 etter tiltak) og 16 (12 etter tiltak). Hva er begrunnelsen for denne store differansen?

Hva slags erfaringer har man i andre helseforetak med ambulering over så lange perioder?

Siden ny vaktordning fører til behov for flere gynekologer er det grunn til å spørre - har HMR vurdert andre tiltak som er vanlig ved andre fødeavdelinger med tilsvarende antall fødsler? I så fall hvilke?

I hvilken grad vil denne nyordningen sikre eller hindre at kvinner får rett behandling til rett tid?

Brevet fra Bunadsgeriljaen til Helse Møre og Romsdal er underskrevet av leder Anja Cecilie Solvik.