Høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) vurderer å dele opp førstegangskvoten for å løse floken med koronakullene.
Mange unge mener det er urettferdig at de må konkurrere om studieplasser på lik linje med to kull uten eksamenskarakter.
– Jeg forstår veldig godt at mange unge ønsker en avklaring på dette så snart som mulig, sier Asheim til NTB.
Flere forslag til løsning er allerede på bordet, både gjennom medieoppslag og henvendelser direkte til departementet. Noen har foreslått å stryke eksamenskarakterer til tidligere kull, andre vil øke antall studieplasser.
Kan diskutere kvotedeling
Flere unge har gått ut og bedt Asheim om å handle, blant annet gjennom innlegg i Aftenposten.
I en underskriftskampanje har nåværende og tidligere elever gått inn for å dele opp førsteårskvoten slik at hver søker bare konkurrerer med andre søkere fra eget kull.
Dette er et forslag Asheim er åpen for å diskutere.
– Dette er noe vi kommer til å gå grundig inn i for å se hvordan det kan fungere. Vi må se om det er teknisk mulig å gjøre, og i så fall hvilke konsekvenser det kan få for andre, sier han.
Førstegangskvoten innebærer at halvparten av alle studieplasser gis til dem som ikke er eldre enn 21 år i søknadsåret. Den andre halvparten omfattes av den ordinære kvoten. Der er karaktersnittet høyere fordi søkere har med seg tilleggspoeng.
– Konkurrerer på like vilkår
Underskriftskampanjen «Ja til tredelt kvote» mener oppdeling vil ivareta de aktuelle kullene fra 2019 til 2021. Søkere som har gjennomført eksamen, slipper å konkurrere med søkere som ikke har gjort det. Likeledes vil de som har hatt mye hjemmeundervisning, slippe å konkurrere med dem som ikke var i en slik situasjon, lyder argumentene. Tredeling vil skape mer forutsigbarhet og rettferdighet for alle – både tidligere, nåværende og etterkommende kull, ifølge kampanjen.
Asheim mener likevel det er en del uavklarte spørsmål.
– Hvis vi stykker opp studier hvor det er få plasser og høyt karaktersnitt, kan det bety at det vil varierer veldig fra år til år hva som kreves for å komme inn, sier han.
– Vi kan heller ikke vite om karaktersnittet vil gå opp for avgangselevene i år. Det omtales som de har fått en gullkantet avtale, men de har hatt et vanskelig skoleår med mye digital undervisning, sier han.
Karaktersnitt økte
Samtidig erkjenner utdanningsministeren at karaktersnittet økte i fjor fra året før, og at avlyste eksamener var en del av forklaringen. Snittet økte i 41 av 46 fellesfag.
Utdanningsministeren har satt ned en intern arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet for å skaffe seg oversikt. Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon vil bli invitert til et møte for å komme med innspill. I tillegg skal Unit, som har ansvar for gjennomføring av Samordnet opptak, finne ut hvor mange fra 2020-kullet som utkonkurrerte søkere fra 2019-kullet.
– Vi må se på hvor stort problemet faktisk er, sier han.
Asheim holder også åpent at søknadsprosessen kan gå sin gang, uten at det settes inn noen spesielle tiltak.
– Det kan hende at det vil være den mest rettferdige løsningen, sier han.
Rette prøver anonymt
I samarbeid med kunnskapsminister Guri Melby (V) vil Asheim understreke at det er viktig å jobbe for at standpunktkarakteren best mulig gjenspeiler den kompetansen eleven faktisk har.
Asheim sier det kan ivaretas blant annet gjennom at standpunktkarakteren settes senere i år fordi det ikke holdes skriftlig eksamen. Det gir elevene anledning til å jobbe mer med faget. Dessuten har Melby kontakt med lærerorganisasjonene for å se på muligheten for at lærere retter prøver for hverandre slik at man får et innslag av anonym vurdering, sier han.
(©NTB)
