Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen krever reforhandling av kontraktene som gjør at norsk strøm automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høyest der.

Så langt i år har Norge netto eksportert 15,5 TWh. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 800.000 norske husstander.

Høsten har gitt rekordpriser, og på søndag er det duket for nok en rekord, ifølge strømbørsen Nord Pool.

Prisen folk må betale, vil da være rundt 3 kroner for hver kilowattime. Med en slik pris gjennom hele året, ville strømregningen for en normal norsk husstand vært 60.000 kroner.

– Vårt kraftsystem er ikke laget for at tyskere skal fyre opp sitt land på vindkraft og stole på at Norge redder dem når det ikke blåser, sier Ketil Solvik-Olsen til NRK.

Må følge forpliktelsene

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at Norge er nødt til å følge opp sine forpliktelser, og mener de i stor grad har tjent landet godt.

– Vi får kraft fra Europa. Når det for eksempel blåser mye, så produserer de mye vindkraft. Så alt i alt så mener jeg dette har gått rimelig bra, sier Mjøs Persen.

Norge har i dag et kraftoverskudd på 20 TWh i et normalår, av en produksjon på 158 TWh. Ifølge NVE er to tredeler av dette overskuddet spist opp av elektrifisering om ni år.

Vindkraft

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund mener vi ikke trenger å styre mot et så lite kraftoverskudd.

– Det er klart at prisdannelsen i Norge handler mye om hvor mye kraft vi velger å bygge ut og forbruksutviklingen i Norge. Og går det opp, drar det oss mot prisene i Europa. Så kan det hende at prisene i Europa også endrer seg, sier Lund.

Vindkraften som på lang sikt skal øke kraftoverskuddet, ligger fortsatt noen år fram i tid.

– Dette spørsmålet, hvor mye kraft vi skal bygge ut framover, er et av de viktige veivalgene i norsk energipolitikk framover, sier han.

Vil begrense eksporten

Strømprisen bekymrer også industriaktøren Elkem, som denne uken gjentok sitt krav om at Norge må begrense krafteksporten, og i tillegg vil bremse elektrifiseringen av sokkelen for å sikre billig strøm over tid. Også partiet Rødt vil begrense eksporten.

– Det er husholdningene som tar kostnadene ved den høye strømprisen, mens det er veldig gunstig for dem som eksporterer. Nå er husholdningenes interesser helt i motstrid til kraftselskapenes interesser, sier andre nestleder Sofie Marhaug (R) i energi- og miljøkomiteen til E24.

Rødt mener at eksporten bør begrenses.

– Jeg forstår at det vanskelig å forsvare det å begrense eksporten ut fra høye priser, hvis man skal være helt markedstro. Men dette har også med forsyningssikkerhet å gjøre, sier Marhaug.

– Rødt har advart mot at dette ville bli rene eksportkabler og ikke kabler for utveksling. Beslutningsgrunnlaget var ikke så alarmerende som den virkeligheten vi ser nå, sier Marhaug.

Tror på balanse i markedet

Gunnar Løvås er konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, som driver utenlandsforbindelsene. Han vil ikke si at de nye utenlandskablene til land som Tyskland og Storbritannia har blitt rene eksportkabler.

– Det vil vi ikke si. Selv om kraften i dagens ekstreme energisituasjon i Europa i hovedsak flyter i én retning, så ser vi i perioder også nå at det flyter kraft til Norge når det er mye vindkraftproduksjon i Storbritannia og Tyskland. Så markedet og mekanikken fungerer, sier Løvås til E24.

– Vi ser også enorme planer for vindkraft i disse markedene, og tror dette vil bli mye mer balansert. Ikke i løpet av noen uker, men i løpet av noen år, sier han.

(©NTB)