FNs hovedforsamling ber Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) ta stilling til Israels okkupasjon av palestinske områder. Norge avsto fra å stemme.
98 land i FNs hovedforsamlings fjerde komité stemte fredag for en resolusjon om å be ICJ komme med en rådgivende uttalelse om de juridiske konsekvensene av Israels brudd på det palestinske folkets rett til selvbestemmelse.
Resolusjonsteksten viser videre til Israels «langvarige okkupasjon, bosetting og annektering av det palestinske territoriet okkupert siden 1967» og understreker viktigheten av å stille landet til ansvar for alle brudd på internasjonal lov.
Blant landene som stemte for resolusjonen var Irland, Portugal og Belgia, mens 17 land stemte imot, blant dem USA og Tyskland.
Norge avsto
Norge valgte sammen med 51 andre land, blant dem Sverige og Danmark, å avstå fra å stemme over resolusjonen som har tittelen «Israelsk praksis som påvirker menneskerettighetene til det palestinske folket i det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem».
– Norge stemmer for resolusjoner i FN som er i tråd med norsk politikk og folkeretten, opplyser statssekretær Erling Rimestad (Ap) i et skriftlig svar til NTB.
– Akkurat denne resolusjonen har viktige elementer som er i tråd med norsk Midtøsten-politikk, inkludert vektlegging av menneskerettighetssituasjonen til palestinerne. Derfor har Norge i mange år stemt for, sier han.
– I år valgte vi likevel å stemme avstående av to grunner. Teksten henviser til Tempelhøyden med den muslimske benevnelsen (Haram al-Sharif), ikke også den jødiske benevnelsen (Temple Mount). Vi mener begge bør brukes, sier han.
Rådgivende
Foruten å be ICJ om en rådgivende vurdering, krever resolusjonen at Israel «stanser alle tiltak som krenker menneskerettighetene til det palestinske folket, inkludert drap på sivile, vilkårlig internering og fengsling av sivile, tvangsflytting av sivile og overføring av egen befolkning til det okkuperte palestinske territoriet».
– Vi tror ikke at anmodning til Den internasjonale domstolen (ICJ) om en rådgivende uttalelse vil bidra konstruktivt inn i arbeidet med å fremme en politisk prosess, sier Rimestad, som fastholder at Norges holdning er at partene selv må bli enige om en tostatsløsning.
Israels FN-ambassadør omtalte før avstemningen resolusjonen som «demoniserende» og hevdet at den vil redusere enhver sjanse for forsoning mellom Israel og palestinerne.
Nekter
FNs sikkerhetsråd har tidligere slått fast at Israels okkupasjon i 1967 var ulovlig , men landet har nektet å etterkomme kravet om tilbaketrekking.
Sikkerhetsrådet har også slått fast at de israelske bosetningene som er etablert i de okkuperte områdene, er ulovlige. Dette er også Norges offisielle syn, senest formidlet av utenriksminister Anniken Huitfeldt.
– De israelske bosetningene undergraver muligheten for en tostatsløsning, og de hindrer fred og stabilitet, sa hun til NTB i mai.
UNRWA-mandat
FNs hovedforsamling har også vedtatt å forlenge mandatet til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) til juni 2026, og ber giverland med mer for å dekke organisasjonens behov.
Norge økte tidligere i år støtten til UNRWA og har lovet å bidra med 1,1 milliard kroner de neste fire årene.
Israel var alene om å stemme imot å forlenge UNRWAs mandat, mens Norge og 164 andre land stemte for. Ti land avsto fra å stemme, blant dem USA og Canada.
USAs tidligere president Donald Trump trakk støtten til UNRWA, men denne ble gjenopprettet da Joe Biden overtok som president.
(©NTB)
