Den 16. juli 2023 drar Fride Bae sammen med sin datter, Elna-Petrine, til Jane Olevolus Orphan Center i Tanzania, for å hjelpe foreldreløse barn.
Fride har siden 2009, etter å ha bodd der fra 2009 til 2011, jevnlig og opptil to turer i enkelte år besøkt barnehjemmet og senteret som frivillig hjelp. Flere av barna som hun møtte den gangen, har hun fulgt gjennom årene, og er i dag hjelpere eller ansatte på senteret. Noen bor også i landsbyen nærmest senteret og har funnet seg andre lokale jobber.
I fjor var første gangen hun hadde med datteren sin, Elna-Petrine.
– Jeg ville ta med Elna-Petrine til disse barna ikke bare fordi jeg selv savnet dem, men fordi jeg ville vise henne hvor bra de hadde det, hvor glade de var, selv med lite. Imidlertid fikk vi også erfaringer som viser viktigheten til at vi var der, sier Fride
– Her er det ikke velferdstilbud og sosiale sikkerhetsnett som i Norge og senteret drives med høyst nødvendig bidrag i form av frivillig støtte. Behovet der og da er heller ikke nødvendigvis kjent eller oppstått før vi er der nede.
Da Elna-Petrine og Fride kom til barnehjemmet i fjor sommer, hadde en av guttene, Benedict, masse smerter, satt i rullestol, hadde måttet slutte på skolen og de fant ingen som kunne hjelpe eller gi en diagnose. Å dra fra sykehus til sykehus uten hell og i desperat søk etter å skaffe hjelp til den lidende gutten, var en hjerteskjærende øvelse for mor og datter. Siden Fride hadde besøkt Tanzania jevnlig siden hun bodde der i 2009-2011 og hadde opparbeidet et stort nok nettverk, greide hun å skaffe ham riktig hjelp til slutt. Ben led av en udiagnosert genesis imperfecta (sjelden benskjørhetssykdom), hadde mange brudd og betennelser i kroppen, samt stort underskudd av livsviktige vitaminer.
– Jeg gleder meg til å treffe Benedict igjen, sier Elna-Petrine. I fjor syntes hun så synd på ham at hun ba sin mor, Fride, til å kjøpe en telefon til ham. Han måtte jo ha noe å gjøre på, noen å snakke med og ikke minst glemme smertene, siden han ikke kunne være med på alt som de andre barna gjorde.
Få uker etter at Elna-Petrine og Fride kom hjem til Norge, ringte det en kveld fra et utenlandsnummer på Frides telefon. Gleden og overraskelsen var mildt sagt stor da det viste seg å være Benedict. Etter tre uker i sykeseng han hadde hatt telefonen, hadde han på egen hånd lært seg tilstrekkelig engelsk til at han ringte sin «Auntie Fride» og fortalte om diagnosen og planen videre.
– Med rett hjelp har ikke Ben bare kommet seg tilbake til ungdomsskolen, men han har fullført alle eksamener med glans, han mottar fortsatt behandling, men har ikke smerter, og han smiler i steden for å gråte, stråler Fride.
I år har de også fått god help fra Kristiansund
– Det er alltid litt for lite, men akkurat nok til at de får ting til å gå rundt på senteret. Med andre ord, så har de alltid udekte behov, og uforutsette behov. Dette er langt ifra første besøk så i stedet for å be om penger til spesifikke behov, så håper jeg dere vil støtte oss i å gi den støtten vi finner viktigst når vi er der. Vi lover å oppdatere med bilder og kan garantere at det også i år vil bli holdt en stor fest som barna sent vil glemme, avslutter Elna-Petrine og Fride.
Hilsen
Elna-Petrine og Fride
Her kan du støtte det flotte arbeidet til Fride og Elna Petrine
https://www.spleis.no/project/326651
Se flere bilder fra oppholdet i fjor
https://ksu.no/artikler/ksu-no/119469-til-afrika-for-a-hjelpe-foreldrelose-barn-hjelp-dem-a-hjelpe#sigProId4fcca75779