EUs nye helseunion har gitt gode resultater på en rekke områder, ifølge EU-kommisjonen. Norge sitter fortsatt på venterommet.
Ideen om en egen helseunion ble lansert i november 2020, midt under koronapandemien. Hensikten var å styrke helsearbeidet, især beredskapen, i EUs medlemsland, blant annet gjennom felles innkjøp av vaksiner, smittevernutstyr og medisiner.
Allerede halvannet år senere, sommeren 2022, var helseunionen en realitet.
Siden da har unionen gjort store framskritt, opplyste EUs helsekommissær Stella Kyriakides og kommisjonens visepresident Margaritis Schinas på en felles pressekonferanse onsdag.
– De siste årene har fundamentalt endret måten vi jobber og samarbeider på på helseområdet, sier Kyriakides.
– Vi har gått fra å være en lokal aktør til å bli en global spiller, sier Schinas.
Framganger
De to kommissærene lister opp noen av framgangene slik:
* Medlemslandene har økt beredskapen og er bedre i stand til å tåle framtidige kriser. EU har opprettet et felles departement for kriseberedskap – HERA.
* EUs innbyggere har fått bedre og raskere tilgang til medisiner. EU-kommisjonen har også lagt fram forslag til en farmasøytisk reform som vil gi 70 millioner EU-borgere tilgang til nye medisiner.
* EU har fått på plass en verdensledende kreftplan. Kommisjonen har stilt 4 milliarder euro i støtteordninger til rådighet.
* Gjennom digitaliseringsprogrammet European Health Data Space har EUs borgere tilgang til bedre helsehjelp i hele unionen.
Norge venter
Norge har lenge bedt om å få bli med i unionen, og like før jul i fjor ble ønsket oppfylt: EU-kommisjonen kunngjorde at døra skulle åpnes for Norge og de andre Efta-landene.
Men før det kan skje, må et formelt rammeverk på plass, som må godkjennes av både EUs ministerråd og Efta.
Etter det NTB kjenner til, har de konkrete forhandlingene om dette rammeverket ennå ikke kommet i gang. Kommisjonen har fortsatt ikke fått godkjent et mandat for forhandlingene.
Dermed kan forhandlingene tidligst komme i gang i høst. Om alt går på skinner, kan Norge først bli medlem av helseunionen vinteren 2025.
Signaler fra Vestre
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kommer fredag til Brussel for å diskutere saken med kommisjonens visepresident og EØS-general Maros Sefcovic.
Etter det NTB får opplyst, kommer Vestre til å signalisere at dette er en svært viktig sak for Norge, og at Norge er rede til å betale sin del av kostnadene til økt beredskap.
En liten kjelke i veien er imidlertid at HERA i dag finansieres av EU-landenes medlemskontingent, ikke via et av fondene Norge betaler inn til. Dermed finnes det rett og slett ingen konto som Norge kan betale inn til.
Det betyr at EU-kommisjonen må etablere en helt ny betalingsmekanisme. Hvordan den skal se ut rent juridisk, kan det ta tid å finne ut av.
(©NTB)
