Når et distrikt til de grader går på nederlag etter nederlag, må distriktets egne folkevalgte selvsagt være beredt på å ta omkamper. Dersom det er riktig at enkelte bystyrerepresentanter i Kristiansund hevder at det ikke er tradisjon for omkamper, ja, da bør de tenke seg om en gang til. Det at Arbeiderpartiet har mistet stemmer ved Stortingsvalget skyldes selvsagt at man ikke har lyttet til det som opptar velgerne ute i distrikts-Norge.
Det er i alle fall interessant å merke seg at Arbeiderpartiet sentralt nå ber om nye omkamper i mange saker, bl a gjelder det nedleggelsen av flybasen på Andøya. Der har lokale Arbeiderpartifolk reist fanene i sin motstand mot flertallsvedtaket i Stortinget som Arbeiderpartiet var en del av. På grunn av stor motstand velger den sentrale Arbeiderpartiledelsen å bøye av. De vil se på denne forsvars-saken på nytt. Problemet er at denne erkjennelsen kom så alt for sent til den politiske ledelsen i partiet. Og det at de ikke har bedt om omkamper i sykehussaken har vært skjebnesvanger.
Jeg er overbevist om at dersom alle lokale folkevalgte representanter på Nordmøre har gått på barrikadene for sykehuset, så ville resultatet blitt annerledes. Men her har tausheten vært øredøvende. Og på dette området har den sentrale ledelsen i AP ikke kjent sin besøkelsestid.
Nå har velgerne sagt sitt. Men nå må representantene som kommer inn på Stortinget også innse at de folkevalgte også er tillitsmenn for sine velgere. Det synes som om mange Stortingsrepresentanter har glemt det.
Men da vil jeg minne om at mange nordmøringer ikke glemmer så lett. Det er to år til neste valg og da kan det bli enorme endringer i mange kommunestyrer dersom noen fortsetter som tause Birgitte.
Arbeiderpartiet må ta en ærlig gjennomgang av sin strategi ved dette valget. Da vil de finne at mye burde vært gjort annerledes. Skal de komme til bake til makten må de i alle fall lytte til hva folket ønsker.
