Bunadsgeriljaen møtte opp i Ålesund i dag. Her er pressemeldingen i etterkant av styremøtet i Helse Møre og Romsdal.

Vi i Bunadsgeriljaen er alltid beredt til å gå i dialog for å komme frem til gode løsninger. Ledelsen her kunne kommet oss i møte, da hadde de kanskje greid å gjenopprette noe av den tilliten som er blitt borte.

Vi snakker på vegne av kvinner på Nordmøre og de ansatte på sykehusene. Dette vedtaket om å utsette datosetting for sammenslåing til 2020,  var langt ifra det vi ønsket. Siden vi har svært god og bred kompetanse blant våre snart 95.000 medlemmer, formulerte vi 16 spørsmål vi ville ha svar på offentlig, det fikk vi heller ikke.

Vi hadde håpet at styret ville komme med klare tiltak og garantier til innbyggerne i regionen. Denne utsettelsen er ikke nok og alt vitner om at ledelsen har sviktet.

Kvernmo har sittet i styret i lang tid og har nå tatt fatt på rollen som administrerende direktør. Selv om han har inngående kjennskap til driften i helseforetaket, virker han kun fokusert på å kutte i tjenester. Vi hører fortsatt svært lite om hvilke konsekvenser innsparingstiltakene vil ha for innbyggerne i regionen. Bunadsgeriljaen ser det slik at styret ikke lenger er i stand til å levere de tjenester de er satt til å gjøre innenfor de rammer som er. Når rammene ikke kan endres bør man vurdere å skifte ut styret. Dette ligger nå etter vår mening på helseminister Høies bord.

På vegne av de ansatte ved fødeavdelingen i Kristiansund forventer Bunadsgeriljaen at ledelsen kommer de ansatte i møte og tar mistillitsforslagene på alvor.  Vi finner det uforståelig at disse ikke er gjennomgått av nøytral instans.

Videre er Erdal skyldig i å skape splid i et fagmiljø i forbindelse med en fusjon, noe som er oppskriften på dårlig ledelse. Dette er svært uheldig for en eventuell fremtidig sammenslåing.

Vi i Bunadsgeriljaen mener dette ikke lenger handler om tall, men om trygghet for de fødende kvinner på Nordmøre. Vi ønsker nærhet til en god fødeavdeling og da skal det ikke legges ned et tilbud som allerede finnes i dag. Selv om man får på plass kompenserende tiltak, vil økt reisevei likevel føre til økt risiko for skader på mor og barn under transport.

Derfor vil en sammenslåing være uaktuelt. Vi banker åra i gulvet og ber ledelsen pent om å gjøre det eneste riktige som er å endre vedtaket. Kystkvinner er lei av å ro for livet.