Av Berit Tønnesen, leder Kristiansund Ap og Lille Andersen, kvinnepolitisk leder Kristiansund Ap

Vi glemmer lett at det har vært mange harde kamper for det arbeidslivet vi har i dag. De av oss som er i arbeidslivet møter i stor grad ordnede lønns - og arbeidsforhold og innflytelse på arbeidsplassen vår.

Slik har det ikke alltid vært, og det er heller ikke en selvfølge at det blir sånn i fortsettelsen. Rettigheter vi har opparbeidet gjennom år der fagbevegelsen, arbeidsgiver og det politiske nivået har vært likeverdige parter er oppskriften på nettopp gode lønns- og arbeidsvilkår. Dette trepart-samarbeidet er den viktigste forutsetning for den nordiske velferdsmodellen, og gjennom denne finner vi gode løsninger som har et helhetlig perspektiv for hele samfunnsutviklingen.

Dette trepart-samarbeidet har vi også lokalt. Arbeiderpartiet er den politiske delen av arbeiderbevegelsen, og det er naturlig for oss å samarbeide tett og nært med våre fagforeninger. Vi er hverandres verktøy for å beholde og forbedre arbeidslivet, og derav et godt samfunn med trygge jobber og ei lønn å leve av.

Å jobbe ufrivillig deltid er en av sakene vi har løftet høyt i dette samarbeidet både lokalt og sentralt. I Kristiansund kommune er det jobbet godt og systematisk med å øke andelen faste, hele stillinger, men vi har fremdeles en lang vei å gå. Det er kvinner som i hovedsak har disse stillingene, og i offentlig sektor er det er i skoler, barnehager, helse og renhold de fleste jobber deltid.

Arbeiderpartiet har i samarbeid med Fagforbundet laget en skisse for det videre arbeidet, og vi ser for oss at flere forbund involveres i det videre arbeidet.

Folk med redusert arbeidsevne skal vi også ha plass til i arbeidslivet, og elever og studenter i utdanning som trenger praksis. Vi må derfor sørge for at det er plass til alle, men hovedregelen og målet skal være hele stillinger.

Å jobbe deltid betyr uforutsigbarhet for både hverdagslivet og inntekt. Skal endene henge sammen må man ha ei lønn å leve av, og for mange betyr dette å ta på seg ekstraarbeid ved sykdom o.l. Det innebærer at man ikke kan planlegge livet sitt, og det blir en ubalanse mellom jobb og fritid. Det betyr at man ikke får tatt opp et lån til bolig eller bil, og det betyr at man taper pensjon, og ender opp som minstepensjonist. Man har heller ikke den faste tilknytningen til arbeidslivet, og konsekvensen blir da at man faller utenfor de rettighetene som man får som fast ansatt, og får et svakere vern mot sosial dumping og utnyttelse.

Retten til hele faste stillinger er derfor en viktig parole for arbeiderbevegelsen 1. mai!

Gratulerer med dagen!