Noe av det første bystyret som startet i 2019 gjorde var å plassere nytt sykehjem på investeringsbudsjettet. Dette da bystyret den gangen mente det var helt nødvendig å få bygd flere sykehjemsplasser da behovet åpenbart er stort.

Siden har jeg vært leder for Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial. Som leder i dette utvalget har jeg mottatt mange henvendelser. Flest fra pårørende som har vært fortvilt. Fortvilt over at en av deres nærmeste ikke får sykehjemsplass. Dette er samtaler som gjør inntrykk på meg. For det som fortelles er ofte hjerteskjærende. Over mennesker som ikke lengre opplever å ha et verdig liv hjemme. Og pårørende som får minsket livskvalitet grunnet fortvilelse over situasjonen de står i. Så langt har det vært samstemt i det politiske Kristiansund om at dette måtte vi gjøre noe med. Vel vitende om at dette vil være et voldsomt løft økonomisk. Både investering som er stor. Og ikke minst i driftsfasen. En sykehjemsplass koster en million kroner å drifte årlig. Behovet i Kristiansund ble i den helhetlige planen for helse og omsorg som vi vedtok i fjor anslått til å være 150 nye plasser. Sykehjemsplasser.

Det er offentlig kjent at anslagene på alle investeringene som vi står foran i Kristiansund blir dyrt. Dyrere enn hva vi tidligere har fått informasjon om. Selv om det nå er slik at råvarepriser er på vei ned igjen så forstår jeg bekymringen rundt dette.

Den politiske uenigheten i Kristiansund går nå på følgende : Hvilke planlagte prosjekter må skyves på i tid. Hvilke kan utsettes.

I hovedutvalget mente Kristiansund Arbeiderparti at nytt sykehjem ikke kan utsettes. Vi har tall på hvor mange ekstra eldre over 80 år som kommer de nærmeste årene. Og vi har også tall på hvor mange demente som forventes de nærmeste årene. De tallene er høye. Noe som forteller at behovet for sykehjem ikke blir mindre i årene fram mot 2030. Tvert imot. Behovet er sterkt økende. Noe også vi som politikere var klar over når vi i fjor vedtok helhetlig plan for helse og omsorg.

Tallmaterialet har ikke forandret seg. Og vi vet at allerede i dag er mange plasser i manko.

Vi leier plasser i andre kommuner.

Og ledelsen på sykehuset vårt er fortvilet. De får ikke skrevet ut pasienter fra Kristiansund da vi ikke har kommunale senger å tilby de. Det vanskeliggjør driften av sykehuset.

Samtidig så er det kø for å få sykehusplass. Folk som burde ha hatt det står i kø selv om tilstanden tilsier at de burde hatt plass på sykehjem og ikke bo hjemme.

Opprinnelig var planen å åpne nytt sykehjem i 2025. For sent vil mange med god grunn si. Disse vil da bli ekstra bekymret når det nå kommer frem at planene som nå behandles er at sykehjem ikke blir ferdig før tidligst i 2030. For å finansiere sykehjem er planene å først bygge en ny skole. Så en til. For å slå sammen skolene Dalabrekka og Goma samt å slå sammen to skoler på Frei. Når disse er bygd og man får stordriftsfordeler så skal sykehjem bygges. Tanken er da at det skal satses mer på hjemmeomsorg omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Dette er ikke nye tanker. Det har vært sagt i flere tiår. Og for så vidt gjennomført. Det er jo nå slutt med det som tidligere ble kalt gammelhjem. Institusjon for relativt friske eldre. Min bekymring er at det nå skal handles som om at de syke eldre skal kunne bo hjemme.

Dette handlet hovedutvalgsmøtet på torsdag om. Samt lokalisering av nytt sykehjem.

Det forslaget som fikk flertall og som var støttet av Sp og Arbeiderpartiet bestemte lokalisering Strandgata på Goma. Og at det skulle bygges 130 nye sykehjemsplasser. Vi var også tydelig i vedtaket at arbeidet og byggingen skal skje så raskt som mulig.

Mindretallet støttet kommunedirektøren sin innstilling. Som innebærer en ny utredning. Som ikke skal fullføres før påske 2023. Med lokasjon på den gamle barnehjemstomta ved Storhaugen helsehus.

Det som var felles i forslagene var et ønske om å få utredet hvordan få bedre hverdagsmestring og hjemmebaserte tjenester.

Det som også lå i kommunedirektøren sin innstilling var bygging av 130 plasser. Men at litt over halvparten av disse skal være omsorgsboliger. Riktignok med bemanning hele døgnet.

Min påstand er at omsorgsboliger aldri kan gi samme pleie til syke som et sykehjem. Det er også noe av forklaringen på at sykehjem er mye dyrere å drifte.

Også Arbeiderpartiet er klar over at det er økonomisk mildt sagt utfordrende å drifte et nytt sykehjem. Samtidig så mener vi at det ikke går å skyve ytterligere ut i tid. Da vil mange få redusert livskvalitet og kanskje uverdige liv. Det er vårt utgangspunkt. Derfor forstår vi at grep må tas. Kanskje må enkelte investeringer som er planlagt utgå helt. Andre igjen må vente noen år. Det som ikke kan utsettes er bygging av nok sykehjemsplasser signaliserte Arbeiderpartiet i hovedutvalget for helse, omsorg og sosial Kristiansund.

Det er også slik at det er ment å investere i sykehjem i to faser. Arbeiderpartiet er opptatt av at det også i fremtiden skal være sykehjem på Frei. Derfor foreslår vi at trinn to bygges på Frei. Vi vet at uansett trenger sykehjemmet på Frei total rehabilitering. Vi mener dette kan gjøres sammen med fase to av sykehjemsprosjektet. Da vet vi hvor godt vi har lykkes med hjemmebasert omsorg. Vi kan også evaluere hvilket behov har vi når nytt sykehjem på Goma er bygd og driftet. Kanskje kan vi i fase to bygge flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det er en beslutning vi da kan ta utifra kunnskap. Ikke ta ut en uviss gevinst på forhånd. Prosjektet vi ble invitert av kommunedirektøren å støtte vil medføre at vi bygger et antall plasser som faktisk kun svarer ut dagens behov. Ikke de behovene vi har de neste 10/15 årene.

Vi må ikke stille oss i en situasjon hvor hverdagen fortsatt blir å leie sykehjemsplasser i våre nabokommuner. Fortsette å belaste sykehuset. Og la fortsatt eldre syke ligge hjemme når de ikke lengre er i stand til å ta vare på seg selv på en god måte.

Vi må bygge sykehjemsplasser for framtiden og for det behovet vi vet er der.