Offshore er nå i en oppadgående syklus. Oljeanalytikere venter høyere riggrater, økning i seismikkmarkedet og i subsea-segmentet.

Det så vi da Equinor presenterte nyheten om at de skal åpne et nytt felt i Nordland, dermed vil det bli økt aktivitet for Norne ut 2026.

Det er spådd økning i Nordsjøen fram mot 2025. Da vil det øke moderat. Men den største økningen vil skje i Afrika, Brasil og Nord Amerika fram til 2025. Men da vil det øke enda mer i Nordsjøen i mange år fremover.

Det er meget positivt, men jeg ser noen ting i tiden som uroer meg.

Vi ser som tidligere nevnt få faste stillinger, men mange vikarstillinger. Rederiene skriker etter folk. Men vi ser nå en økning i utflagging av båter som er i arbeid, men også båter som har vert i opplag.

Vi ser båter som blir solgt til utlandet som ledd i refinansiering i rederiene.

Dette fører på kort sikt til å bedre bemanningssituasjonen til rederiene da det er mangel på folk. Men jeg hører stadig at sjøfolk i offshore havner i brønnbåt og andre segment.

Spørsmålet som næringen og politikerne da må stille seg er hvor skal vi hente sjøfolk med erfaring og kompetanse når næringen har kvittet seg med så mange sjøfolk? Hva gjør næringen når båtene kommer tilbake til Nordsjøen nedslitt og rustne og trenger sårt til sjøfolk som kan få båtene opp og gå igjen og inn på det norske markedet.

Forventer næringen at sjøfolkene da vil strømme tilbake? Når de over år har bygd ned kompetansen. Og nå når det tar seg opp igjen, så fortsetter de på samme galeien som før, å sparke norske sjøfolk og sette inn billigere arbeidskraft. Rasere båtene i utlandet. Ta de tilbake til Norge, få norske sjøfolk om bord og få båter av de igjen, for så å sende de utenlands igjen, hvis det er svingninger i det norske markedet. Har ikke næringen forstått at en del av problemene med å få tak i folk, er at de har fått nok?

Når skal politikerne forstå dette som næringen ikke har forstått?

Norske sjøfolk er forbanna. Vi har stått lojalt med næringen i alle år.

Så kom oljekrisen, mange mistet jobben.

2.200 sjøfolk over natten i 2017 bare i offshore og det ble flere. Sjøfolk mistet jobben i ett rederi, fikk jobb i et annet og mistet den igjen. Da gikk de over til andre segment. Vi som sto igjen har måttet forholde oss til nye folk å lære opp hele tiden. Når vi endelig trodde ting skulle bli bedre og mere forutsigbart, så fortsetter det bare.

Og jeg spør igjen. Hvordan tenker næringen at de skal klare å beholde norsk kompetanse? Hva er næringens overordnede mål, når det gjelder norsk bemanning, når det eksploderer med aktivitet på norsk sektor?

Vi venter på norske lønns- og arbeidsvilkår. Vil det være norske sjøfolk igjen på norske båter når den er på plass?

Norske sjøfolk klør seg i hodet og forstår ingenting, mange av oss har vert lojale gjennom hele oljekrisen. Når den endelig er over blir vi satt på land eller andre båter og båten blir flagget om.

Næringen holder på å skyte seg selv i foten og de ser det ikke.

Hva gjør oljeselskapene og politikerne den dagen det ikke er nok folk å sette på båtene? Når Norge har bygget ned offshorekompetansen sin.

Hva gjør Norge når de ikke har nok kompetanse til å få i gang det nye skiftet i andre maritime næringer?

For skal vi få det nye skiftet, så må vi flytte kompetansen etter hvert som oljen trekkes bakover.

Det vi ser nå bør gjøre politikerne nervøse og de bør spørre næringen hva de driver på med og hva kan de bidra med for å snu situasjonen.

Oppå dette så ser vi nå at norske sjøfolk er oftere syke og lever kortere en arbeidere på land. Det jobbes nå med et register som skal få oversikt over dette. Og gi oss noen svar. Dette mener helseministeren ikke er nødvendig og sender enda et signal om at vi sjøfolk betyr ingenting i den store sammenhengen. La oss håpe at Stortinget neste uke ser det som helseministeren ikke ser.