Vi har noen basisbehov i livene våre, og ett av de viktigste er å føle trygghet der du bor. Hva skaper denne tryggheten? Her kunne det blitt listet opp masse forhold, men noen forhold kan man påvirke selv, andre er det det offentlige sitt ansvar.
En viktig faktor i denne tryggheten er muligheten til å ivareta egen helse og helsen til våre nærmeste. Gir helseforetakene oss den tryggheten?
Det er mange forhold som spiller inn, det er et ønske om å styrke det faglige miljøet, noe som selvfølgelig kommer pasienter til gode. Men det går også på bekostning av tryggheten til helsevesenet. Har ikke da helseforetaket sviktet sin primæroppgave?
Da helseforetakene ble innført, var det i en erkjennelse at man trengte en sterkere faglig styring av helsevesenet. Rett og slett at politikere ikke har den faglige kompetansen. Men fra det til å slippe helt taket slik at det ikke lenger er noen som helst form for politisk styring igjen, det blir også feil.
Helseforetakene fremstår i dag dessverre som en topptung, byråkratisk organisasjon som dessverre til stadighet kutter i den spisse enden, i den enden som går ut over pasientene. Jeg skjønner det på en måte, for hvem er det ikke som gjerne vil berge jobben til den som sitter i nabokontoret. Pasientene ser man jo ikke noe til. Men er det helseforetakene sin oppgave å drive sentraliseringspolitikk? NEI, det er det ikke.
Gjennom samtaler med ressurspersoner innen rusbehandling har jeg fått tegnet et bilde av at det er små institusjoner som fungerer best. Bor man i Ålesund og skal til behandling ved Åse, da sier det seg selv at veien blir ekstra lang, for det å komme seg ut av miljøet er en like viktig premiss.
Etter at det ble kjent at helseforetaket vil legge ned Mork rehabilitering og flytte dette til Åse, så har det kommet frem historier i media. Ja, vi er vel inne på det samme som med rus. Det er små, velfungerende institusjoner som fungerer. Føden i Volda skal stenges i ferien, en fødeavdeling som er bedre bemannet en de noen gang har vært, kunne man lese da nyheten sprakk.
Føden i Kristiansund har man gitt opp, en avdeling som faktisk har et stortingsvedtak på at den skal bestå i det minste til det nye sykehuset står ferdig. Men her er det vel også en vei som ikke blir utbedret som ligger inne i det bildet.
At man må spare penger, er en ting – det er måten det skal spares på.
Nå er det på tide at helseforetaket innser at de er en serviceinstitusjon. Derfor kan man ikke hele tiden kutte i den spisse enden, den delen av foretaket som gjør den jobben det er meningen helseforetaket skal drive. Det er virkelig på tide at det kuttes der det bør kuttes. Det er ikke i den spisse enden. Ja, jeg er også klar over at helseforetaket er arbeidsgiver og har et arbeidsgiveransvar.
Møre og Romsdal INP vil jobbe for:
- at Mork skal bestå
- vi skal ha et godt, tilfredsstillende helsetilbud i Kristiansund, som inkluderer fødetilbud
- redusere byråkratiet i helseforetaket og sette den omvendte pyramide i fokus i det arbeidet
- styrke fagmiljøene ved fylkessykehuset i Ålesund, uten at dette går ut over de mindre enhetene i fylket
- styrke lokale helseinstitusjoner slik at de skaper trygghet i befolkningens liv
- jobbe for at helseforetaket må fokusere på pasientene og tilpasse egen organisasjon slik at budsjettene blir utnyttet i behandling – ikke byråkrati
- jobbe for en økt politisk påvirkning i helseforetaket
- gjennom dialog med berørte organisasjoner, forsøke å finne lokale tiltak som sikrer fastlegeordningen i Møre og Romsdal
I INP tok vi i bruk et begrep «konsekvenspolitikk».
Møre og Romsdal INP vil, når du gir oss tillit, gjøre vårt ytterste for at vi fortsatt skal være et lokomotiv i industrien i Norge. Stem nytt, stem INP til høsten. I partiprogrammet vårt på www.inpartiet.no vil du kunne lese mer om oss.
