Før en hvalbiff havner på en grill en varm sommerdag, så må kundene gå mellom butikkhyllene, bombardert med reklame, kostholdsråd, informasjonskampanjer, klimautslipp og bærekraft. Men det som bestemmer mest om hva som når frem til kunden, det er politikken som føres.
De siste 50 årene, har det vært ført en politikk som har doblet kjøttproduksjonen fra landbruket. Siden 1959 har produksjonen økt 165 prosent, og den var i 2009 65,5 kilo per innbygger (SSB). Landbruket mottar årlig store overføringer for denne produksjonen, der en kilo storfekjøtt subsidieres med ca. 80–90 kroner per kilo, så subsidiers sauekjøtt med ca. 150 kroner per kilo. Jeg må understreke at mine ord er ikke ute etter å angripe hva de får. Det er konkurransebetingelsene som hval får som er problematisk, per 1.000 tonn er konkurrentens produkt støttet med 80–150 millioner mot ingenting på mitt produkt.
Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag kan langt på vei sammenlignes med landbruksorganisasjonenes avtale med staten. Etter hvert skjedde det for alvor en nedtrapping i hovedavtalen fra slutten av 80-tallet og utover 90-tallet på grunn av at EFTA mente den var konkurransevridende, til slutt ble den avviklet helt i 2003. Dette ble spesielt merkbart for hvalnæringa
For hvalnæringa sin del, så har det vært utfordrende med en stadig økt konkurranse av produkter som har slagkraftige aktører som Opplysningskontoret for kjøtt og Matprat. Finansieringen av Opplysningskontoret og Matprat er via omsetningsavgift, men den er indirekte i stor grad betalt over skatteseddelen til folk flest via bevilgning til landbruket. Selv om Matprat skal markedsføre landbruksproduktene, så finner man faktisk også fire treff på hval der.
Verre er det med Sjømatrådets Godfisk.no. Der finner man i dag null treff for hval, ikke ulikt hva som kan skje hvis man søker på en kinesisk søkemotor. Hvalnæringen har ønsket at fiskeeksportloven kunne endres ved at hval blir inkludert, slik at Norges Sjømatråd kunne bruke Godfisk til også å markedsføre hval i Norge. Dessverre har beslutningstakerne valgt å ikke inkludere hval i fiskeeksportloven, på bakgrunn udokumentert frykt for konsekvenser for eksport av annen norsk sjømat. Godfisk kan derfor heller ikke i fremtiden kan markedsføre hval i Norge.
150.000,– Til sammenligning har hvalnæringen med merkevareforeningen Norsk Hval en avgifts-finansiering, og det har ved noen anledninger blitt bevilget midler fra salgslagene. Fra Nærings og Fiskeridepartementet mottok Norsk Hval kroner 150.000,– høsten 2022, for bruk i 2023.
Smak litt på tallene, statens tilbud i jordbruksoppgjøret i 2023 er 3,3 milliarder kroner (økningen fra i fjor). Hvalnæringen får ikke lov å bruke Godfisk, de får null i støtte for en nærmest karbonnøytral fangst, de fikk jo kroner 150.000,– høsten 2022.
Hvalen spiser også, en vågehval som i disse dager er på kysten av Troms og Finnmark på beite kan fort spise 20 tonn lodde på en sesong. Leker vi litt videre med tallene, og ganger opp fjorårets totale fangst på 580 hval med 20 tonn spist lodde, så blir det 11.600 tonn. Jeg var selv med å fisket litt lodde i vinter, og vi fikk over ti kroner kiloet. Kan jeg si at hvalfangerne i fjor gjorde 11.600t lodde tilgjengelig for fiske, til en førstehåndsverdi av 116 millioner kroner i år?
Forskerne tror det er ca. 150.000 vågehval i våre farvann, den er regnet som en livskraftig bestand og det er satt en kvote på 1000 dyr i 2023. Det er en bærekraftig forvaltet bestand som blir høstet av en moderne og human norsk hvalfangst.
Visste du at hvis vi regner om storfe, sau eller kylling til rent kjøtt så tilsvarer en vågehval ca. 6–7 kyr, 75 sau eller 1.500 høner. Så av de vel 580 hvalene man fanget i fjor (2022), så tilsvarer det kanskje 3.500 storfe, 43.000 sau og over 800.000 høns!
Klimaregnskapet for 1 kilo hvalkjøtt, er beregnet til 1,9 kilo CO2, kun 10 prosent av hva storfekjøtt og kun 8 prosent av det sauekjøtt kan vise til. Hvis man oppskalerer til 1.000 tonn, så ville man redusert CO2-utslipp med mellom 3.700 og 4.800 biler ved å velge hval fremfor ku og sau!
Jeg spiser min hvalbiff med god samvittighet. Men jeg kjenner også en smak av politikken som føres og har vært ført i lang tid nå. Jeg smaker urettferdig konkurranse, smaken av at alle konkurrenter gis bedre fordeler til markedsføring og økonomisk stimuli, som gjør mitt produkt vanskeligere å finne. Jeg kjenner også en smak av en klimavinner av en hval som har fått levd et fritt liv i sitt naturlige habitat, smaken av norsk vågehval. Mine tanker er i alle fall at hvalnæringen har et positivt bidrag, for en balansert, trygg og bærekraftig høsting på overskuddet av havets ressurser.
Selv om politikerne velger å ensidig støtte alle konkurrentene til norsk hvalkjøtt, så kan du gjøre en forskjell!
