Tirsdag 31. oktober 2023 falt dommen om ACER. Her bekrefter vår høyeste rettsinstans at vi, folket i Norge, har mistet herredømmet over kraftproduksjonen vår.
Organisasjonen «Nei til EU» gikk til søksmål mot den norske stat, og tapte. Rettsaken handlet om hvorvidt tilslutningen til EUs energimarked og EUs energibyrå ACER skulle vært avgjort etter Grunnlovens paragraf 115, og ikke paragraf 26 som Stortinget brukte.
I Høyesterett sin dom i «Acer-saken» kom man frem til at det er «lite inngripende» det som skjer med norske strømpriser. Lite inngripende? Tygg på den.
I Grunnlovens paragraf 1 heter det «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».
Grunnlovens paragraf 26 definerer Stortingets adgang til å inngå traktater med andre som for eksempel FN, NATO og Den Europeiske menneskerettighets domstolen, men åpner ikke for å avstå selvråderett, eller at overnasjonale organ kan gripe inn mot personer eller virksomheter i Norge.
Kongeriket Norges Grunnlov definerer altså ikke «lite inngripende».
Betyr det at Stortingets praksis, over utallige år når gjelder myndighetsoverføring til EU, likevel ikke bygger på «sikker konstitusjonell praksis»?
Betyr dette at Stortinget har valgt en arbeidsform det ikke finnes juridisk dekning for?
EØS-loven sier at EUs lover har forrang foran norske avtaler og lovverk ved motstrid. Det samme har Norge skrevet under på i protokoll 35 til EØS-avtalen. Det låser norsk lov og rett.
Høyesterett har fra før tatt samme avgjørelse når gjelder jernbanedirektiv/pakke 4. Den avgjørelsen skaper presedens.
Det at Stortinget sørget for norsk tilslutning til EUs energimarked ved energipakke 3, samt energibyrået ACER, innebærer at Norge også har en lojalitetsplikt når det gjelder å føre EUs energipolitikk i Norge. Vi skal ikke sette ønsket resultat i fare.
Her vil ESA (EFTAs overvåkingsorgan) påtale oss for brudd på kontrakten om vi gjør så.
I tillegg spiller bestemmelsene om den frie etableringsretten inn (EØS-lovens art. 31), samt kravet om ensartethet i EU-/EØS-området. (EØS-lovens art. 105).
Ved at Norge ble integrert i EUs energipolitikk, så gjelder altså EØS-avtalen fullt ut i bransjen.
- Med ACER har vi ikke bare flyttet beslutnings-myndigheten ut av Norge.
- Vi har også sluttet oss til alle de direktiver og forordninger som følger energipakke 3.
Snart kommer energipakke 4.
Når den blir ført inn i EØS-avtalen, vil den kreve at vi skal stille med minst 70 % av total kapasitet i eksportkablene til disposisjon, til enhver tid. Nei til EUs virkelige seier i tapet mot staten viser at EØS-avtalen er selve fundamentet for hvordan situasjonen er blitt som den er i Norge.
Tapet mot staten viser også at EØS-avtalen har forrang foran vår egen Grunnlov når gjelder Stortingets sedvane ved myndighetsoverføring til fremmed makt – EU.
Her burde kanskje det norske folk snart stille seg selv spørsmålet: Hvor er det Stortingets lojalitet egentlig ligger?
Hva hjelper det å si at en er imot EU, når EØS-avtalen likevel tar oss dit, som en frosk som sakte kokes?
