Ikke uventet for de som tier og lager minst bråk – det er de man gjøre hva man vil med!!!
Bystyret vedtok enstemmig i kveld å gå for Storhaugen som nytt sykehjem. Da med langt mindre plasser enn det som var planlagt.
Ja slik ble det og atter en gang er det de eldre som skal være de som må finne seg i salderingen. Jeg hadde et håp ei stund – men det ble det nå en brutal slutt på. Hvordan i det huleste kunne jeg finne på å tro noe annet – du er jo fra Kristiansund må vite.
Strutsepolitikk er det også for å tru at de har ryddet for nok plasser vil nok vise seg å være feil. Men pytt de som trenger sykehjemsplass – de kan jo sendes over hele Nordmøre de – spiller ingen rolle om man har trødd livet i baill-byen.
Pakkeposten til Nordmørs-kommunene blir sånn; Til ledige kommende sykehjemsplass – Avsender: Bystyret i Kristiansund. (Dersom ikke ledig med det første har dere sikkert et kott i mellomtiden – hilsen administrasjonen).
Utsiktene til et flott sykehjem på Goma nær Sundbåt – utsikt over havna og kanskje med et glass vin – det forsvant fort gett. Men slik er det jo over hele landet – de som tier og lager minst bråk de kan en jo gjøre hva en vil med.
Politikere – enkelte – har liten forståelse for eldrebølgen og eldrepolitikk rent generelt.
Unge fremadstormende i alle partier har eldrepolitikk nederst på rangstigen. Stortingets unge sørger for at minstepensjonistene lever under fattigdomsgrensen – bystyrenes unge rundt omkring bruker de eldre som salderingspost.
Jeg tok for meg et politisk parti for å se hva de skriver om eldrepolitikk. Denne gang Industripartiet:
Er du pensjonist? INP vil jobbe for at de som har bidratt over et langt liv ikke blir salderingsposter i statsbudsjettene. God eldreomsorg, rettferdige pensjoner og fleksible ordninger for eldre arbeidstakere burde være selvfølgeligheter i dagens Norge.
Sitat slutt.
Alle partier har de samme fine ordene – når det kommer til stykket er de ikke verd noen ting.
Jeg siterer Hjørdis Moen Olsen som drev og la halve livet sitt for de eldre i en årrekke på sykehjemmet:
– Jeg håper inderlig at jeg slipper å havne på sykehjemmet. Hun hadde sett nok – erfart nok og trakk mange slutninger nok. Hun fortalte dette i en av de mange gangene Kari og jeg spilte til underholdning for de eldre på sykehjemmet – arrangert av Hjørdis.
Hun kom heller ikke dit.
Jeg gremmes over dette vedtaket.
