Heilt siden midten av 1800-tallet, har samferdselen inn og ut av fylket, primært vært opp og ned Romsdalen, mot Gudbrandsdalen og det som nå er E6.
Dette var også tilfellet da fiskehandlerne fra Sunnmøre ønsket jernbane til Ålesund. Den var da bygget til Eidsvoll. Uheldige omstendigheter gjorde at politikerne på Molde ikke kunne akseptere en jernbane på «andre» siden av Romsdalsfjorden. Noe som førte til at de trakk seg fra fylkets jernbanekomite.
Resultatet ble at byggingen av jernbanen stoppet på Åndalsnes for nøyaktig 100 år siden. Dette selv om Ålesund Handelsforening jobbet videre med saken til langt ut på 1950-tallet. Den samme foreningen har over lang tid prioritert og jobbet for oppgradering av Eksportveien.
Eksportveien E136
Fylkets desidert viktigste vei. Både for Nordmøre og Sunnmøre, men også for ytre Romsdal, inklusiv Molde. Ved å oppgradere denne, samt bygge Langfjordsambandet, vil Nordmøre koble seg fergefritt og bedre inn på E136 ved Åndalsnes. Det samme gjelder ytre Romsdal.
I vinter var det fire dager hvor Dovrefjell og Strynefjellet var stengt, eneste veien inn og ut av fylket var Romsdalen.
Eksportveien E136 Ålesund–Vestnes–Rauma–Dombås, er slett ikke en vei som bør legges i en utviklingsportefølje i NTP de neste 12 årene. At Møreaksen, et av «verdens underverker», med verdens tredje lengste hengbruspenn og verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel trenger videre utredninger og utvikling, har de fleste oppegående menneske forstått.
Når regjeringen, SVV (Statens vegvesen) og samferdselsdepartementet har sauset inn strekningen Breivika–Vestnes i samme rennet, har de bevist sin inkompetanse og politiske spill.
E136 Breivika–Vestnes–Rauma–Dombås er vanlig veibygging etter normer som har vært brukt de siste 20 årene. Det har vært utredet forslag for å komme utenom Sjøholt siden 80-tallet. Veibygging blir ikke rimeligere med årene, så her er det bare å slutte det politiske spillet og komme i gang med realistisk planlegging og bygging.
Vondt i viljen
At SVV har vondt i viljen og helst vil bygge «landemerker» får være deres sak. Dersom de fortsetter å ha vondt i viljen og løsninger for E136 Breivika–Vestnes, er nok eneste medisinen å dele Møreaksen-potten mellom veier på land og fjordkryssingene.
De opprinnelige tallene var i 2017 følgende:
- E136/E39 Breivika–Digernes 7,2 milliarder
- E136/E39 Digernes–Ørskogfjellet 6,9 milliarder
- E39 Ørskogfjellet–Bolsønes 25,4 milliarder
Totalt 39,5 milliarder
I disse tallene ligger ikke oppgradering av E136 i Skorgedalen. Ei heller Vik–Vestnes.
Av potten er der 14,1 milliard som omfatter E136/E39 Breivika–Ørskogfjellet.
I tillegg vil der bli en ukjent ekstra kostnad fra Ørskogfjellet til Remmen / Tresfjordbrua.
Dersom disse tallen oppjusteres/ indeksreguleres vil der blir en ganske så stor pott som kan følge med over til Nye Veier as, om de får oppdraget.
Veivalget – kan det bli nye veier?
Det stunder mot stortingsvalg. Noen partier har allerede gjort sine veivalg. Det er politikerne som skal velges. Men det er velgerne som gjør valget. Så her gjelder det å være våken. SVV har ikke noe valg, de må sitte stille i båten, i håp om at de fortsatt blir valgt til å bygge E136/E39 også på Sunnmøre.
De valgene som er gjort så langt, tyder på at SVV har gjort de dårligste valgene over flere perioder. Tiden er inne og overmoden til å få fart på byggingen av E136 Eksportveien fra Breivika til Vestnes, videre mot Rauma–Dombås.
Eksportveien E136 er den desidert viktigste veien for heile fylket. Vi kan ikke vente 12 år, slik regjeringen foreslo i siste NTP. Kanskje Nye Veier AS kan være det beste valget.
Lykke til med valget!!
