Interpellasjon til Bystyret 18/12-18

Asle Orseth, Miljøpartiet De Grønne. Foto: PrivatKristiansund er en vakker by med en rik historie. Og mange landemerker. Historien om «Hollywoodskiltet» på Bjønnahaugen er kort, men skiltet har likevel rukket å bli et yndet fotomotiv med sin godt synlige plassering ved siden av Norges siste gjenværende stormvarsel.

Beviset på skiltets betydning og iboende kraft fikk vi da noen skøyere for noen år tilbake hadde fått tak i bokstavene og bestemte seg for å skrive noe provoserende. Fortellingen skal ha det til at de lenge vurderte et banneord, men fant ut at de heller skulle skrive «Molde». Og bildet av skiltet gikk selvsagt sin seiersgang i både Tidens Krav og Romsdals budstikke. 

Slike finurlige motiv er sjeldne, selv i en by med en internasjonal fotofestival. Skiltet bør utnyttes for det det er verdt som et identitetskapende symbol for byens befolkning, og alle de som kommer på besøk.

Kristiansund har mange tilreisende. Hver dag legger Hurtigruta til kai. Om sommeren er det mange som besøker byen via Atlanterhavsveien. Mange er på jobbreise. Eller kanskje fotballreise. De fleste legger merke til skiltet på Bjønnahaugen. Og hva har de sett de siste årene? Hva kan de forevige i albumet som et fint minne om stedet de var på besøk til?

«Oss-nor», «glutenfritt», «Skjelvet», «Boligmesse», «Okea».

All ære til private aksjeselskap, messer og store norske filmsatsinger, men er det riktig at vi bruker plassen som byens største reklameplakat? Skal «boligmesse» være selve symbolet på Kristiansund i mange uker til ende?

Jeg mener «Kristiansund» eller «Nordmørsbyen» bør pryde haugen de aller fleste dager i året. Det er et solid budskap som i sin enkelthet likevel sier mye. Om vår stolthet over byen og regionen. Og som en vennlig hilsen til alle som kommer på besøk.

Reklame for filmer, smale konferanser og jubileum til enkeltbedrifter hører hjemme på internett eller i avisa. Politiske budskap bør man også unngå. «Oljebyen» er et kallenavn som mange i Kristiansund er stolte av. Men man bør også anerkjenne at det finnes de som blir støtt og ikke føler seg hjemme under en slik parole.

Teksten på Bjønnahaugen er noe mer enn bare ord. Det er et symbol. Som flaggene på Piren bør dette symbolet være samlende, ikke splittende. Det bør være inkluderende, ikke smalt. Så kan man selvsagt gjøre unntak ved store offentlige arrangement eller høytider. 17. mai og Tahitifestivalen er eksempler på arrangement med stor offentlig interesse, som preger hele bybildet. Men dette er festen, og ikke hverdagen. Unntaket, ikke normalen.

Slik Bjønnahaugen har sett ut de siste månedene har det vært unntakene som har vært det normale. Den turisten som har fått knipset et bilde av «Kristiansund» har vært heldig.

La oss gi «Kristiansund» eller «Nordmørsbyen» tilbake til folket.

Forslag til vedtak:

«Kristiansund» eller «Nordmørsbyen» skal som hovedregel stå skrevet på skiltet på Bjønnahaugen. Teksten kan suppleres av symboler, farger og lyssetting. I enkelte tilfeller kan hovedregelen fravikes og erstattes av annen tekst. Dette kan kun skje dersom teksten viser til et arrangement eller en begivenhet av stor allmenn interesse, og kun for en kort periode. Skiltet skal fungere som en identitetsmarkør og samlende symbol på byen Kristiansund og de som bor der.»