Av: Kristin Sørheim og Tove-Lise Torve
Det har vært mye oppmerksomhet rundt fergedrifta i Møre og Romsdal i høst. Det er forståelig. Det er flere forhold som har bidratt til dette. Undertegnede vil forsøke å belyse forholdene gjennom dette innlegget.
Møre og Romsdal er landets største fergefylke med 20 fylkesvegfergesamband og fire riksvegfergesamband. Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesvegfergene.
Fylkeskommunen har grovt sett to inntektskilder. Overføringer fra staten gjennom statsbudsjett og skatteinntekter, og billettinntekter fra eksempelvis ferge, båt og buss.
Miljøferger
Stortinget vedtok i 2015 at regjeringen skulle sørge for at fylkeskommunene går over til null- og lavutslippsferger ved nye anbud. Møre og Romsdal fylkeskommune har lojalt fulgt opp dette.
Overgangen til miljøferger er kostnadskrevende. Møre og Romsdal fylkeskommune har om lag 640 mill. kroner i direkte kostnader til infrastruktur på miljø (fremdriftsteknologi og framføring av strøm til fergekaiene), og 995 mill. kroner til utbedring og ombygging av fergekaiene. Vi får statlig støtte på miljøtiltakene tilsvarende 1/3 av miljøkostnadene på 640 mill. kroner. I tillegg regner vi med økte kostnader på ca. 20 mill. per år på grunn av endringer i nettariffene for miljøferjedrifta
Det politiske flertallet i Møre og Romsdal fylkeskommune mener at regjering og storting i mye større grad må bidra økonomisk i overgangen til miljøferger. Klimakutt er et nasjonalt ansvar. De store ekstrakostnadene blir svært tunge å bære for fylkeskommunene, og særlig for de som er først ute. Slik miljøfergefinansieringen er fra staten, må fylkeskommunen kutte i øvrig fylkeskommunalt tilbud som videregående opplæring, vegvedlikehold og kultur for å få budsjettene i balanse. Vi har også sett oss nødt til å øke fergetakstene for de reisende.
Ordinær fergedrift
Møre og Romsdal kommer også dårlig ut i overføringene fra staten til ordinær fergedrift. De reelle kostnadene til fylkesvegfergene i Møre og Romsdal har økt med over 60 prosent siden 2013, mens overføringene fra inntektssystemet ikke samsvarer med behovet de reisende har. Da Møre og Romsdal har mange fergesamband blir driftskostnadene ekstra store. Skulle Møre og Romsdal justert fergetilbudet etter overføringene fra inntektssystemet, ville det rammet næringsliv og pendlere hardt.
Fergetakster og AutoPASS-takstregulativ
For å finansiere noe av underskuddet på fylkesfergedrifta, vedtok et enstemmig fylkesting i Møre og Romsdal i 2018 å gå opp to takstsoner på alle samband. Det betyr at de reisende får dyrere fergebilletter. Takstøkningen inntrer til litt ulike tidspunkt da de følger oppstarten av nye fergeanbud. Fylkestinget vedtok ikke fylkesrådmannen forslag om å øke fergeprisene med ytterligere en takstsone i 2020.
Staten har innført AutoPASS-system og AutoPASS-takstregulativ for fergene. AutoPASS-system innebærer at de reisende ikke trenger å betale fysisk til fergemannskapet. Betalingen vil foregå med automatisk avlesning av autopassbrikke montert i frontruta på kjøretøyet.
AutoPASS-takstregulativet innebærer at passasjerer får reise gratis. For å dekke inn tapte billettinntekter fra passasjerene har staten bestemt at takstene for bilene skal økes. Tanken bak AutoPASS-takstregulativet er at flere skal velge buss eller samkjøring, istedenfor å kjøre bil.
Møre og Romsdal fylkesting har vedtatt å innføre AutoPASS-takstregulativet fra 01.07.20. Endringen inntrer også her litt ulikt på de enkelte sambandene da det følger oppstarten av de nye fergeanbudene. AutoPASS blir innført på riksvegfergesambanda og på fylkesvegfergene i de andre kystfylka (til litt ulikt tidspunkt), f.eks. på alle fylkesvegfergene i Hordaland fra 1.1.2020. Møre og Romsdal fylkesting vedtok at rabatten for firmaavtaler i AutoPASS-regulativet skal økes fra 40 prosent til 45 prosent for fylkesvegfergene, slik at næringslivet får større rabatt. Private får fortsatt 50 prosent rabatt. Fylkestinget ba om at minimumsinnbetaling for å få rabatt skal senkes fra 3.500 kroner til 1.500 kroner, og ba også om ei vurdering på om etterskuddsbetaling kan knyttes opp mot kredittkort.
Avslutning
Undertegnede setter pris på det store engasjementet enkeltpersoner, næringsliv og samfunnsliv har vist i høst i forbindelse med fergetilbudet i Møre og Romsdal. Vi opplever at engasjementet har satt tydelige spor helt inn til regjering og storting. Høstens behandling av statsbudsjettet for 2020 har resultert i at eksempelvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lagt inn ekstra midler i sine alternative statsbudsjett for å kompensere fergefylkene for ekstrakostnader for miljøferger. Regjeringspartiene på Stortinget er også oppmerksomme på situasjonen, og har bedt regjeringen komme tilbake til temaet i revidert statsbudsjett og kommuneproposisjonen våren 2020.
Vi håper at engasjementet for bedre fergefinansiering fortsetter framover. Fergefylket Møre og Romsdal er avhengig av bedre finansiering fra staten dersom vi skal kunne tilby innbyggere og næringsliv et fergetilbud i tråd med behovet, uten å måtte skyve kostnadene over på de som er helt avhengige av fergene.
