Hvis du egentlig ønsker deg en sportsbil, men også har behov for noe praktisk, har Mini og Volkswagen noe for deg.

For folk som ønsker seg en snerten bil med noe morsomt på lur, er det fort gjort å tenke på en sportsbil, for man vil jo ha det litt gøy når man først legger i flere hundre tusen. Samtidig er en sportsbil er gjerne upraktisk på grensen til det latterlige, både når det gjelder bagasjeplass og muligheten til å være flere enn to. I tillegg kan disse bilene være trange innvendig og rent ut litt vriene å komme seg elegant ut og inn av.

Fortvil ikke, det finnes nemlig biler som er små kinderegg: Biler som dekker fornuftige behov uten å bli trauste småbil med designen til en oppbevaringsboks, og som har kjøreegenskaper mang en sportsbil skal slite med å matche.

At Mini tilbyr noe her, er kanskje ikke så overraskende. At man også kan finne en Volkswagen på samme hylle, er muligens mer overraskende. Volkswagen har riktignok vært GTI-sjefen i snart en mannsalder, men de små SUV-ene er i utgangspunktet laget med oppmerksomheten mot det fornuftige.

Masse motor

Med T-Roc rullet Volkswagen inn på markedet for kompakte SUV-er, og da Golf-modellen nådde et generasjonsskifte, fant man ut av det var på tide med en R-utgave av SUV-en.

Det betyr at man har lirket inn en firesylindret turbomotor med friske 300 hestekrefter i den ellers ganske så beskjedne bilen. Det er nøyaktig dobbelt så mye som den andre motoriseringen bilen leveres med i Norge.

Med Minien er ikke spranget like stort: Cooper S-utgaven har 192 hestekrefter, John Cooper Works har 306. Mini har tre karosseriversjoner, og testbilen er en Clubman, altså stasjonvogn. Man får samme sterke motor i SUV-en Countryman, men vi mener Clubman har høyere gøy-faktor, og den er også billigere. Mini med tre dører har i utgangspunktet ikke tilgang på 306-hesteren, men det skal komme en spesialversjon i et begrenset opplag med denne motoren - men uten firehjulstrekk.

De ytre målene på T-Roc og Clubman er i samme gate. T-Roc er litt høyere med ditto bakkeklaring, men det skiller bare to centimeter i klaringen fra moder jord til understellet. Av disse to er det opplagt at T-Roc er den streiteste, både utvendig og innvendig, samtidig er det en rampete bil. Det er lite som forteller omgivelsene om at kjøretøyet gjør null til hundre på mindre enn fem sekunder – så å si det samme som Minien. Begge er med andre ord ekstremt kvikke.

Smil

Begge to har «det lille ekstra», og da snakker vi ikke bare om den sterke motoren. Nei, vi tenker på at de i tillegg til kvikkheten har et nivå av dagligdags bruksbil. Begge har grei plass til fire pluss bagasje, og for den sleipe vintermorgenen har de firehjulstrekk. De er heller ikke for stive i oppsettet. Selvsagt er de noe strammere enn en helt vanlig bil i samme størrelse, slik at de også kan håndtere de solide kreftene i svinger, men det bli aldri plagsomt hardt.

Skal man ha det festlig på en fin og ensom vei eller på bane, er dette biler som leverer. De er heller ikke så ekstreme at man må kjøre helt idiot for å ha det underholdende. Minien er hakket mer direkte og bøllete, og er nok den bilen som pådrar sjåføren det aller største smilet. Sittestillingen er også bedre i Mini. I T-Roc sitter man noe mer oppreist, og seteputen kan ikke forlenges, noe som kan bli litt plagsomt på lengre turer. På den annen side så har T-Roc noen snev mer komfort og litt mindre støy i kupeen, noe som er et stort pluss på langtur.

Lyd

Det som er viktig med biler av denne typen, er at lydbildet forteller omgivelsene hvor gøyale de er. Dette behovet har produsentene på ingen måte har oversett. Det knatrer og smeller fra eksosanlegget hvis man tråkker litt til. Passe tøysete, og akkurat som det skal være i slike biler. Og i T-Roc har de virkelig klasket til, med akrapovic-eksos i titan. Her er det fire enderør og en ubeskjeden ekstrautstyrspris på 42.000 kroner.

Når det gjelder sjarm, er det Clubman som treffer best. Den ser litt snurrig ut, men på en artig måte, og interiøret er noe for seg selv, slik vi forventer i en Mini. T-Roc er en langt mer streit farkost, som til å begynne med føles litt kjedeligere. Samtidig er det en bil som det er veldig lett å like. Motoren er super, og den kan både levere på det dagligdagse og det mer ekstreme. Per i dag T-Roc den morsomste bilen fra den tyske bilgiganten. Clubman-modellen er en fornuftig bil til Mini å være, og med dette drivverket er den samtidig den aller morsomste Mini-modellen, hvilket sier mye.

Det er nok lettest å leve med T-Roc, men det blir et hakk morsommere med Clubman.

Tekniske data

Mini John Cooper Works ALL4 Clubman
Pris: 686.000.-
Pris testbil: 708.512.-
Motor: 4 syl. Bensin. Turbo. 1998 ccm 306 hk v. 5000 o/min. 450 Nm v. 1750 o/min
Aks: 4,9 sek
Toppfart: 250 km/t
Forbruk: 0,81 l/mil
Utslipp: 184 g/km CO2. 29,6 mg/km NOx
Bagasjerom: 360/1250 liter
LxBxH: 4253/1800/1441 mm
Egenvekt: 1550 kilo
Volkswagen T-Roc R
Pris: 570.900.-
Pris testbil: 696.435.-
Motor: 4 syl. Bensin. Turbo. 1984 ccm 300 hk v. 5500 o/min. 400 Nm v. 2000 o/min
Aks: 4,8 sek
Toppfart: 250 km/t
Forbruk: 0,83 l/mil
Utslipp: 192 g/km CO2. 29,5 mg/km NOx
Bagasjerom: 392/1237 liter
LxBxH: 4348/1819/1992 mm
Egenvekt: 1500 kilo
Tilhengervekt: 1700 kilo

Pluss og minus

Mini John Cooper Works ALL4 Clubman

+

Morsom på veien
Ganske praktisk
Noe for seg selv

–

Prisen
Middels komfort

Volkswagen T-Roc R

+

Fine kjøreegenskaper
Overraskende komfortabel
Praktisk

–

Prisen
Setene

Galleri