Så langt i år er det dobbelt så mange dødsulykker på norske veier som i samme periode i fjor. Ekspertene leter etter årsaker.
I 2021 mistet 87 mennesker livet i trafikken i Norge. Året før, i 2020, var antallet 93. Alt tydet på at vi var inne i en stabil utvikling med færre og færre trafikkdødsfall hvert år. Til sammenligning døde 310 mennesker i trafikken i 2002.
Dette har snudd på dramatisk vis i år.
Foreløpige tall fra Vegvesenet viser at 60 mennesker har omkommet på norske veier hittil i år. For første halvår i fjor var tilsvarende tall 31 – med andre ord omtrent halvparten.
Fart, rus, uoppmerksomhet og manglende bruk av bilbelte er de vanligste årsakene til alvorlige trafikkulykker. Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, sier det for tidlig å si om det er noen fellesnevnere for alle dødsulykkene i år.
– Verken politiets etterforskning eller vårt analysearbeid er ferdig.
– Mer risikovillige?
Selv om det var mye trafikk på norske veier i fjor og forfjor grunnet pandemistengte grenser, er det enda mer i år. Trafikkveksten er på 10 prosent, ifølge tall fra Vegvesenet.
– Det er mer trafikk etter at alle pandemirestriksjonene er opphevet. Det fører til flere ulykker. Vi lurer også på om økningen kan skyldes andre forhold knyttet til pandemien, om den kan ha fått oss til å endre atferd på noe vis. Er vi for eksempel mer risikovillige, og kjører vi mer aggressivt? sier Ranes.
– Dette er forhold som ikke er så enkle å verifisere, men de bør allikevel undersøkes nærmere. Tankene vi har rundt eventuelle effekter av covid-pandemien er bare hypoteser, som vi foreløpig ikke kan underbygge med fakta og konkret kunnskap, sier hun.
Problemer knyttet til lang-covid, eksempelvis trøtthet og uoppmerksomhet, og hvordan det kan påvirke atferden i trafikken, er heller ikke undersøkt.
– Vi har derfor ikke grunnlag for å uttale oss om dette, sier Ranes.
Mange hypoteser
Tor-Olav Nævestad, forskningsleder i avdelingen for sikkerhet og atferd ved Transportøkonomisk institutt (TØI), ser ikke bort fra at pandemien kan ha gjort noe med vårt forhold til risiko, men understreker at vi per i dag ikke har noen holdepunkter for å konkludere med at det har kommet en atferdsendring i trafikken.
Han sier likevel at vi er i en spesiell situasjon nå på grunn av de erfaringene vi har hatt og har med covid.
– Mange spekulerer i trafikksikkerhetskonsekvensene av ulike aspekter ved det vi kan kalle en «post-covid»-situasjon. Vi har fått økt trafikk, økt økonomisk aktivitet og mer turisme. Kollektivbruken har vel heller ikke tatt seg helt opp etter covid, og vi har vel også fått noe mer bilkjøring, sier Nævestad.
– Jeg har også registrert hypoteser om trafikksikkerhetseffekter av long-covid, som hjernetåke og uoppmerksomhet blant bilister. Så det finnes mange hypoteser i befolkningen om hvordan covid eventuelt kan ha påvirket trafikksikkerheten på ulike måter. Dette er et interessant forskningstema, og det kan også være interessant å sammenligne med erfaringer og eventuelt forskning fra andre land, sier han.
Tilfeldigheter
Ettersom tallene fra de foregående årene har vært svært lave når det gjelder dødsulykker, finnes det også en mulighet for at 2022 viser det som kan kalles en «tilfeldig variasjon», statistisk sett.
– Ulykkestallene kan ha vært tilfeldig lave i fjor, eller de kan være tilfeldig høye i år, sier Ranes i Vegvesenet.
Nævestad i TØI mener også det er en mulighet for at en slik variasjon er til stede.
– Tallene for dødsulykker i januar til mai 2022 er ikke veldig ulike de vi så for januar til mai 2020 og 2019, så vi burde kanskje fokusere like mye på dette som på det lave antallet dødsulykker i 2021, sier han, og påpeker at det ennå er for tidlig på året å fastslå om vi har en ny ulykkestrend eller ikke i trafikken.
Krisemøte
Den voldsomme veksten i dødsulykker i år gjorde at det nylig ble sammenkalt til krisemøte om trafikksikkerhetsutviklingen. Blant deltakerne var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og representanter for Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk og mange av landets fylkeskommuner. Her ble det utarbeidet et sett med tiltak man håper skal påvirke den negative utviklingen.
Et av tiltakene som ble besluttet, er at Utrykningspolitiet skal øke antallet fartskontroller.
– Nå prioriterer vi mer tid på hovedveinettet, de såkalte grønne veiene som er Europa- og riksveier. Samtidig har vi satt av ekstra penger til å utføre mer kontrollvirksomhet på tidspunkter og steder der vi mener vi får størst effekt. I tillegg til de manuelle kontrollene med laser vil også aktiv tid på fotoboksene for automatisk trafikkontroll øke på prioriterte veistrekninger, sier fungerende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen.
Sommertrafikk
Larsen sier det ikke har vært flere førerkortbeslag for fartsovertredelser i år enn i fjor.
– Samtidig er det viktig å presisere at politiets kontrollvirksomhet ikke alene kan være det som reduserer antallet dødsulykker i trafikken. Vi er helt avhengige av at sjåførene bidrar ved å være oppmerksomme, overholde fartsgrensene og kjøre rusfritt, og selvsagt benytte bilbelte for å redusere skadeomfanget hvis en ulykke skjer.
Møteulykker og utforkjøringer dominerer i år, med nesten 70 prosent av alle dødsulykkene. Av de 63 trafikkdrepte i første halvår omkom 34 i personbil og 14 på motorsykkel, mens tre var fotgjengere. Viken, Rogaland og Nordland er fylkene med størst økning i antallet ulykker, viser tall fra Trygg Trafikk.
Det er knyttet en ekstra bekymring til ulykkestrenden i år, ettersom sommerferien kommer til å bety mye trafikk og all erfaring tilsier at sommermånedene ligger høyt på ulykkesstatistikken.
Ekstra tiltak mot trafikkulykker i år
- Vegvesenet vurderer fartsnedsettelse på utvalgte risikostrekninger uten midtdeler på riksveinettet.
- Fotobokser på risikostrekninger skal brukes mer og ha utvidet «åpningstid».
- UP gjennomfører «Aksjon grønne veier» hele sommeren (juni, juli og august) med kontroll av fart, rus og uoppmerksomhet, samt bilbeltekontroller.
- Vegvesenets utekontroll øker tilstedeværelsen langs veiene.
- Vegvesenet gjennomfører straksmøter med aktører fra ulike risikogrupper, som motorsyklister.
- Trygg Trafikk, Samferdselsdepartementet, UP, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, landets fylkeskommuner og Vegvesenet samarbeider om et forsterket informasjons- og kampanjearbeid om trafikksikkerhet.
- Statens vegvesen vil vurdere hyppigere oppsummeringer av sitt ulykkesanalysearbeid, som skal deles underveis med aktørene. Denne kunnskapen er viktig for å kunne målrette tiltakene bedre.
Kilde: Statens vegvesen
