Mange velger en ferdighytte når de skal bygge hytte til fjells. Trenden går i retning av mer kompakte hytter med lavt fotavtrykk og hems.

– Generelt er trenden at grunnflaten på hyttene er blitt mindre. I stedet vil folk ha hemsløsninger med rom som ikke er beregnet for varig opphold, men som likevel gir plass til gjesterom eller en tv-stue, forteller leder for Norske hytteprodusenters forening, Olaf Olstad. I 2018 var hyttene deres hytteprodusenter solgte, i snitt 82,5 på kvadratmeter. Det er 4,5 kvadratmeter mindre enn året før. At hyttene har krympet, har flere årsaker.

– Tomtene i fjellheimen er blitt relativt små. Velger man en hytte med lite fotavtrykk, blir det mer plass igjen til utearealet. I tillegg er det selvfølgelig billigere å bygge en mindre hytte, samtidig som de er mer energieffektive, forklarer han.

De store og prangende hyttene er det ifølge Olstad blitt færre av. I stedet er tendensen en nøktern stil med fokus på smarte løsninger, slik at man får mest mulig utnyttelse av de kvadratmeterne man har til rådighet.

– Antall soverom er viktig for dem som kjøper hytte, de vil gjerne ha plass til venner og familie. Hytta er blitt et sted for å være sosial, sier han.

Nøkterne bestselgere

Det finnes over hundre hytteleverandører i Norge, og mange oppgir ikke salgstall. Hva som til enhver tid er den mestselgende ferdighytta, er derfor vanskelig å si. Men Familiehytta og Saltdalshytta er de største hytteleverandørene, og deres bestselgende modeller er alle arealeffektive hytter med hems.

– Den desiderte bestselgeren hos oss er SMART-serien, som består av arealeffektive hytter med loft i hele hyttas lengde. På den måten får man mye hytte for pengene, sier salgs- og markedsdirektør i Saltdalshytta, Stine Røsand.

– Vi fyller 40 år i år, og på den tiden har hyttene i snitt blitt dobbelt så store, de har vokst fra 50 til 100 kvadratmeter. Men de siste årene har trenden snudd noe. Vi selger fortsatt store hytter med høy himling, men merker økt etterspørsel etter gode hemsløsninger og hytter med mindre fotavtrykk, forteller hun.

Ulike preferanser

Familiehyttas bestselgere er Furutangen og Rondablikk, som begge er prisgunstige hytter i tradisjonell stil og med hems.

– Tomtene i de attraktive områdene er dyre. For å få en pris mange kan akseptere, bygges det i hyttefelt. Der er ofte tomtene mindre, og man må ha hytter som utnytter arealet effektivt, forklarer markedsansvarlig i FH Gruppen, Espen Harald Bjerke.

– Hyttekjøperne i dag vil ha det lettvint med god standard på hytta og godt utviklet aktivitetstilbud og infrastruktur. Kravet til ferdigstillelsesgrad er dessuten blitt høyere, med ferdig behandlede innvendige flater. Byggesett selger vi nesten ikke lenger, legger han til.

FH Gruppen står bak både Familiehytta, Telemarkhytter, Nordlyshytter, Leve Hytter og Øverbygg. De fem ulike hyttemerkene skal tilfredsstille kundenes ulike ønsker. Ifølge hyttebransjens egne undersøkelser er det nemlig bare rundt 60 prosent som velger en tradisjonell fjellhytte i bindingsverk. Hytter bygget i laft utgjør rundt 10 prosent, mens mer moderne utseende hytter utgjør 30 prosent. Andelen som vil ha mer moderne hytter, øker.

– Leve Hytter ble startet for sju år siden, og tilbyr moderne hytter. Det er et konsept som har slått an, sier Bjerke.

Drømmer om hytte

Salget av ferdighytter har ifølge Olstad lenge vært stabilt. De fem siste årene er det i snitt blitt bygget 4342 hytter i året, medregnet både ferdighytter og andre typer hytter. Samtidig viser tall fra Prognosesenteret at rekordmange drømmer om hytte.

– 100.000 nordmenn har planer om å kjøpe hytte. Halvparten av dem ønsker seg en hytte ved sjøen, men prisnivået der er såpass høyt at mange likevel ender opp med en fjellhytte, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye. Ifølge Prognosesenterets undersøkelser ønsker folk seg gjerne en avsidesliggende hytte i skogen eller på fjellet. Men i praksis ender de fleste i hyttebyer nær alpinanleggene.

– Det kan ha flere årsaker. Den ene er at det er vanskelig å få tillatelse til å bygge utenfor den eksisterende infrastrukturen. Den andre er at nordmenn kanskje tror de har en Lars Monsen i seg. Men når det kommer til stykket, er de mer sosiale enn som så, og pakker seg sammen på de samme stedene, sier han.

Generelt er prisnivået høyere der hyttene ligger mer enn 800 meter over havet. Kort reisevei er også viktig for folk.

– Vi bruker hytta nærmere 50 dager i året, da må den være lett tilgjengelig, sier han.

Et annet tydelig trekk i statistikken er at hyttekjøperne blir stadig yngre.

– Gjennomsnittsalderen blant hyttekjøperne har sunket med fire år de siste fem årene, og har nå krøpet under 50, sier Øye. Han mener alt tyder på at det vil være god fart i hyttemarkedet også de neste to–tre årene.

Valg av ferdighytte

Det finnes over hundre ulike hytteleverandører på det norske markedet. Her er tre sider som gjør det litt enklere å orientere seg:

• Hytte.no: På Hytte.no finner du oversikt over alle norske hytteleverandører. Du kan også fylle ut et skjema med opplysninger om bl.a. beliggenhet og hva slags hyttestil du ønsker, og motta tilbud fra aktuelle produsenter.
• Velghytte.no/ferdighytter: På denne siden kan du fylle inn ønsket antall m², utforming og antall soverom, og få forslag til hytter som passer dine kriterier.
• Norskhyttesenter.no: På Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta er rundt 30 ulike hytter samlet på et lite område. På nettsiden kan du lese mer om hyttene, og i tillegg få komplett oversikt over tomtetilbydere.

God omsetning i hyttemarkedet

Ifølge tall fra Eiendom Norge steg prisene på fjellhytter med 4,4 prosent fra februar 2018 til januar 2019. Fjellhytter beliggende ved langrennsdestinasjoner steg med 3,9 prosent, mens fjellhytter beliggende ved alpinanlegg steg med 5,5 prosent. En gjennomsnittlig fritidsbolig på fjellet kostet ved starten av året 1.875.000 kroner. Høyest er prisene i Øyer (Hafjell), Hol (Geilo, Ustaoset og Haugastøl) og Flå.

(©NTB)