1777: Den amerikanske kongressen vedtok at «The Stars and Stripes» skulle være landets offisielle flagg. Den finnes flere konkurrerende legender om hvordan flagget ble til. En av dem går ut på at George Washington ga en blyantskisse til en sydame ved navn Betsy Ross, som på grunnlag av denne lagde det første amerikanske flagget «med sine egne hender». I tillegg til de tretten stripene hadde Betsy Ross’ flagg tretten stjerner plassert i en sirkel i hjørnet, én for hver av de opprinnelige statene i unionen. Historikere har senere sådd tvil om Ross’ flagg virkelig var det første, og om hennes betydning for utformingen av flagget. Enkelte har hevdet at Ross’ eneste bidrag var å gi stjernene fem i stedet for seks takker, fordi de dermed ble lettere å reprodusere. Ikke desto mindre er flagget med tretten stjerner i en sirkel blitt hetende «The Betsy Ross flag».
1941: Grini fangeleir ble åpnet i Bærum. Leiren var lagt til et kvinnefengsel som ble påbegynt på stedet i 1938, men som hadde stått tomt inntil tyskerne okkuperte det i april 1940. Fra våren 1942 ble det oppført brakker rundt fengselsbygningen for å huse det voksende antallet politiske fanger. Ifølge Store norske leksikon var nærmere 20.000 fanger innom Grini i løpet av krigsårene. På det meste var 5400 personer innkvartert i leiren, hvorav 600 var kvinner. Blant de mange kjente nordmennene som satt der var Francis Bull, Trygve Bratteli, Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen, Ingeborg Refling Hagen og Otto Nielsen. Sistnevnte skrev flere viser under oppholdet, bl.a. den berømte «Det har vi». I 1945 ble leiren omdøpt til «Ilebu» og tatt i bruk som fengsel for landssvikdømte. Ila fengsel og forvaringsanstalt ble opprettet på stedet i 1951.
1949: Rhesusapen Albert II ble skutt opp med en V2-rakett fra en amerikansk flyvåpenbase i New Mexico, og ble den første apen til å reise i rommet. En av hjernene bak prosjektet var rakettforsker og forhenværende SS-Sturmbannführer Wernher von Braun. Under 2. verdenskrig hadde von Braun ledet utviklingen av V2-raketten, det fryktede missilet som Nazi-Tyskland bl.a. rettet mot London. I 1945 ble von Braun og omkring 1600 av hans tyske kolleger i stillhet brakt til USA og satt i sving med å utvikle det amerikanske romprogrammet. Fra 1960 var von Braun direktør for et NASA-senter i Alabama, i 1977 ble han hedret med utmerkelsen National Medal of Science. Apen Albert II fikk ikke en like strålende karriere. Han overlevde oppskytingen, men omkom da rakettens fallskjerm sviktet under landingen.
(©NTB)
