Energi-kommentar med variabel kvalitet! 
Det er ingen grunn til å misunne avisenes faste kommentatorer. De skal levere en jevn strøm av «meninger», fra høyst forskjellige saksfelter. Derfor kan det noen ganger gå lettere i ball for skribenten, spesielt hvis han/hun er i randsonen av egen kompetanse.

Ett eksempel på dette, er Anders Slettholms kommentar på side 3 i Aftenposten fredag 20.11. Han skriver om elektrifisering av sokkelen. Temaet er blitt politisk varmere og varmere, etter hvert som stadig flere ser at elektrifiseringen først og fremst er ekstremt dyr, og enda verre, den gir ingen global reduksjon av CO2-utslippene.

Slettholm skriver innledningsvis, og høyst relevant, dette: «Det kan virke underlig å strekke strømkabler over halve Nordsjøen for å forsyne oljeplattformer med vannkraft. Åpenbart dyrt, vanskelig og lite intuitivt.» Så baller det seg til, når han fortsetter slik: «For den pragmatiske delen av norsk miljøbevegelse har dette likevel vært en kampsak.» Nå har ikke Slettholm definert hva han mener med «den pragmatiske delen av norsk miljøbevegelse». Men det kan i alle fall ikke være Naturvernforbundet, som lenge har hatt som offisiell politikk å gå imot denne elektrifiseringen. Og Motvind Norge, den nyeste organisasjonen på energiområdet, har nettopp krevd stans i videre elektrifisering.  

Hvis det er ZERO og Norsk Klimastiftelse Slettholm tenker på, kan disse organisasjonene i denne sammenhengen neppe kalles «miljøbevegelse». De er mer å betrakte som godt sponsede lobbyorganisasjoner for kraftbransjen. Det er synd at Slettholm ikke går inn på hvem som i realiteten drev fram elektrifisering av sokkelen. Det er nettopp kraftbransjen, ikke oljebransjen og heller ikke miljøvernbevegelsen. For store mengder elkraft til sokkelen vil selvsagt få dramatisk effekt i form av stigende strømpriser, nettopp det kraftbransjen ønsker. Statnett har vurdert strømbehovet for full elektrifisering av sokkelen til 33 TWh. Det er like mye strøm som norsk prosessindustri på land brukte i 2019. Når Equinor nå går inn for elektrifisering, er ikke begrunnelsen klimaeffekt, men lønnsomhet pga stigende CO2-priser!

Videre i kommentaren treffer Slettholm først helt rett inn i hovedproblemet: «En storstilt elektrifisering av oljevirksomheten vil gi økt kraftbehov. For tiden er det ikke særlig populært å bygge ny vind- eller vannkraft. Hvor all strømmen skal komme fra i et stadig mer elektrisk samfunn, er i ferd med å bli vanskelig å svare på for mange partier.» Så går han dessverre i en grøft som vindkraftbransjen gjerne vil ha oss alle ned i, når han fortsetter slik: «Det er nesten umulig å se for seg oljebransjens plan uten mye ny vindkraft.»

Så lenge elektrifisering av sokkelen ikke gir reell klimaeffekt, burde selvsagt hele greia vært stanset for lenge siden. Å gjøre elektrifiseringen til et argument for å åpne for mer vindkraft, er å løpe vindkraftbransjens ærende. 

I realiteten har Norge mer enn nok energireserver til å helelektrifisere landet. Vi eksporterer for tiden i snitt årlig 15 TWh. Sintef har anslått at det kan frigjøres 40 TWh ved satsning på energieffektivisering i bygningsmassen. Vi har store muligheter for å oppgradere vannkraften, uten store naturinngrep, anslagsvis 15-20 TWh. Bio-gass antas å kunne gi 10-12 TWh. Solenergi er på vei til å gi betydelige energimengder, selv i vårt land. Geotermisk energi har stort potensiale.

I sum kan vi, uten en eneste ny vindkraftkonsesjon, framskaffe langt mer energi enn det som trengs for å fullelektrifisere Norge. Overskuddet kan brukes til å skaffe fram ny industri på land. Å bruke denne energien til i stedet å elektrifisere sokkelen, uten klimaeffekt, det er ren galemattias. Heldigvis ser stadig flere politikere dette! 

Av: Hogne Hongset, energiinteressert