Rundt bordet sitter engasjerte mennesker og diskuterer, jeg lytter. De representerer byggenæringen, finansmarkedet og naturvern. En spennende diskusjon om hvorledes best utføre sine yrker med lavest mulig fotavtrykk.

De bruker dette begrepet ‘fotavtrykk’ og er veldig opptatte av å finne produktive og bærekraftige løsninger.

Er et fotavtrykk positivt eller er det negativt?  Hva er egentlig et fotavtrykk?

Begrepet fotavtrykk ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992, men det har ingen internasjonalt anerkjent definisjon.

Senere definisjoner:

• Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal våre utslipp krever. Måling av det økologiske fotavtrykket er en vanlig metode brukt som et forsøk på å få en indikator på miljømessig bærekraft.
• Økologisk fotavtrykk målt som en gjennomsnittlig innbyggers forbruk i hvert enkelt land. Et bærekraftig forbruk ligger på 1,7 hektar.
• Økologisk fotavtrykk måler menneskenes forbruk av naturressurser gjennom forbruk i snitt i hvert enkelt land.

Diskusjonen går om hvordan finansmarkedet f x kan bidra til å stoppe avskogingen i Amazonas.

Byggenæringen vil bruke mer trematerialer i alle bygg og basere strøm på solcellepanel.

Mye engasjement genereres og mange kreative muligheter vil bli prøvd ut og eventuelt satt i system.

Min oppfatning av fotavtrykk

Slik jeg oppfatter fotavtrykk er det sporene etter nattens besøk av hjort og rådyr i hagen rundt huset. Dype avtegninger av små klover i det dype gresset.  Kan det være bærekraftig, mon tro?

Eller den oppgåtte stien fra valnøttreet og bort til skogen. Ekornene høster i treet, så styrter de av sted med sin fangst over bakken for å lagre mat til vinteren. Frem og tilbake, frem og tilbake, fire fem stykker med alle sine små føtter, i et forrykende tempo, opp og ned i det svære tuntreet, over plenen og inn i skogen bortenfor. Under ekornlatter og ekornskravling, hver dag. Et herlig skuespill som setter godt synlige spor, ekornenes fotavtrykk.

På den andre siden av huset er et annet tydelig fotavtrykk i bakken, en ca 1 cm bred og 0,5 cm dyp sti, rett som en snor, tvers over den lille plenen. Maur som har noe for seg, vet ikke hva, men de løper der med bittesmå føtter, frem og tilbake, hele tiden. Maurens E 18. Den krever areal, er livsviktig nødvendig for maurene. Muligens et ledd i noe større som vi ikke ser?

Fra Oslo og sørover går en annen E 18. Et menneskeskapt fotavtrykk. Betegnet som avgjørende viktig for oss bilkjørere. For vi må fort frem, alltid fortere og fortere. Tryggere og tryggere. Viktig når hastigheten øker.

For hver meter bygget E 18 vei, raseres vanvittig store arealer urørt natur, dyrket mark og godt fungerende turområder. Fauna og flora jages eller elimineres i brede felt på begge sider av veien og i forbindelse med tilførselsveier i alle retninger.  Er dette bærekraftig? Er disse våre fotavtrykk strengt tatt nødvendige? Er det klokt?

Konklusjon? Ingen konklusjon. Lurer bare på hvordan vi forvalter vår klode og jordens ressurser.

Av: Bibbi Bøhn, Aure