På fredag ble jeg møtt av fire unge skoleelever på Smøla. De stod ved inngangen til kjøpesenteret på Hopen. De spurte meg om jeg ville la meg intervjue. Jeg svarte ja, uten å mukke. Man må jo bidra positive sjeler, tenkte jeg.
De virket veldig energiske og glade. Så sier hun som skal intervjue meg:
«Vi lager en sak om politikk og du må si at du stemmer Fremskrittspartiet.» Dette var i skoletiden. Klassen hadde blitt delt inn i grupper og de hadde blitt tildelt hvert sitt parti. «Vel, jeg må si at det kan bli vanskelig», svarte jeg. «Da blir det ikke noe intervju», svarte hun.
Så la jeg til: «Kanskje dere var litt uheldig med valg av parti her på Smøla?» Ja, sa den unge jenta. Hun var heller ikke helt enige i at FrP var det beste partiet.
Disse ungdommene var 10-12 år. Det fikk meg til å tenke på skolevalget. Der er ungdommene mye eldre, ja, faktisk både modne og voksne. Dog ikke overmodne. I Kristiansund stemte 49 % på FrP. I Møre og Romsdal var tallet 40 %. Jeg har fått høre at FrP lokket med billig snus i forkant av avstemningen. Det stemmer sikkert ikke, men hva er grunnen til at halvparten av ungdommen stemte på FrP i Kristiansund? Jeg vet ikke. Har ikke researchet.
For fire år siden var jeg lektor på Treider vgs i Oslo. Der underviste jeg blant annet i samfunnskunskap for en 2. klasse. Treider er kjent for å være en av de bedre privatskolene og det sies at elevene her er langt flinkere enn gjennomsnittet. I første time på høsten 2019 sa jeg:
«Kan dere rekke opp hånda dere som vet forskjellen på partiene Rødt og Fremskrittspartiet»? Av de 27 elevene var det to som dristet seg til å løfte høyrearmen. Nå viste det seg at kun den ene av de to svarte riktig, slik at vi satt igjen med én av 27. Så kunne undervisningen starte.
Nå er det slik at man skal jo høre på ungdommen og ta de på alvor. Noen politiske partier, blant andre Venstre, vil også at stemmerettsalderen skal ned fra 18 til 16 år. Selv er jeg mer usikker.
I 2019 fikk AP i Kristiansund 36,3 %. Hovedårsaken til det gode valget for AP var hovedsakelig todelt: 1. Arne Grødahl gikk ut og sa at Jonas Gahr Støre ikke var velkommen i byen. 2. Arbeiderpartiet lovte å sette ned en gruppe som skulle utrede «Nordmøre mot Trøndelag».
Begge deler var taktisk smart, selv om punkt 2 må sies å ha vært en bløff.
Senterpartiet var selve garantisten for at fødeavdelingen i Kristiansund ikke skulle bli lagt den, om de kom i regjering. Vi vet hva som skjedde. Vi får også kalle det en bløff.
Når så Arbeiderpartiet valgte Ingvild Kjerkol som helseminister, var det som om at ethvert håp for fødeavdelingen i Kristiansund forsvant. Som dugg for solen. Noen tydeligere stemme for nedleggelse av fødeavdelingen var det vanskelig å oppdrive. Så for dere som er irritert og litt bitter på hva som skjedde med fødeavdelingen, dere vil neppe stemme Arbeiderpartiet eller Senterpartiet.
Høyre har vært i skyggenes dal siden Molde vant sykehussaken. Fikk de seg en smekk for livet? Det virker som om de må trylle frem en ny Ripnes. Slike personer kommer ikke på samlebånd.
At den karismatiske og dyktige Rødt-lederen Bjørnar Moxnes nappet med seg et par solbriller, det tror jeg ikke påvirker det lokale valget. Stein Kristiansen fortjener de stemmene han kan få – for de som har fulgt sykehus- og fødesaken.
Det samme kan man si om Nordmørslista og Stig Anders Ohrvik. Makan til balansert og voksen politiker skal man lete lenge etter. Det kan ikke være uten grunn at Bunadssjef Anja Solvik forlot «nøytraliteten» og ba alle i Kristiansund om å stemme Nordmørslista. Selv ble jeg litt forundret da Ohrvik, som klar motstander av utbygging av Bolgneset, sa ja til å bli medlem av styret for Havparken AS, det kommunalt eide selskapet som er ansvarlig for prosjektet på Bolgneset.
Miljøpartiet i Kristiansund må jeg si jeg mistet troen på da de delte Kaibakken i to, satte frem bord og benker, serverte varm kaffe i 45 graders helling. Tror det kostet 783 000 kroner. Fremskrittspartiet fikk en gavepakke i det Jan Steinar Engeli Johansen meldte seg. Mulig han var for dyktig, ikke vet jeg. Man skal jo ikke «komme her og komme her» i Kristiansund. Det jeg vet er at det lokale Arbeiderpartiet ble lettet da han ble vraket.
Industri og Næringspartiet har kommet som et friskt pust. Siden de er et nytt parti er det vanskelig å ta de for å bløffe. Kommunevalg er et personvalg, så mitt råd er å finne ut hvilke lokale folk som står bak.
SV har vært Arbeiderpartiets støttespiller siden de ble stiftet i 1975. Denne symbiosen har slått sprekker. Lokalt har ikke SV så mye til felles med AP, trur eg.
Venstre har tradisjoner i Kristiansund. De gjør det Høyre prøver å gjøre. Partiet har stått opp fra graven. De scorer veldig på at de hater alt som har skjedd på motsatt side av solsiden på Innlandet.
Endelig fikk også Kjell Neergaard konkurranse om ordførerklubba. Tore Larsen sitter i ledelsen i 40 selskaper i byen. Dette betyr; om Larsen blir ordfører, da vil bygningsrådet våkne til live i Larssens eiendomsselskaper. Det vil bli fortgang i den delen av administrasjonen. Søknader vil bli behandlet raskere.
Fra spøk til Larsen: Tross skyldig karisma, økonomi har mannen greie på. Brannstasjonen, Bolgneset og Atlanten Stadion ville hatt andre tall om den mannen hadde sittet ved roret.
På mandag kan alt skje. Min spådom er at Tore Larssen og Carina Wollan Myhre stikker av med dette.
