Uka etter at klokka skrus tilbake, øker antall hjortepåkjørsler i USA med 16 prosent. Nye tall taler for permanent sommertid, mens andre vil ha normaltid.
Tallene er hentet fra fersk forskning publisert i tidsskriftet Current Biology bare dager før amerikanerne byttet fra sommertid til vintertid, natt til søndag.
Forskere ved University of Washington har analysert over én million hjortepåkjørsler og 96 millioner timer med trafikkovervåking fra hele USA. Når mennesker forskyver sitt bevegelses- og aktivitetsmønster én time, medfører det en 16 prosents økning i kollisjoner med dyrene, med dødelig utfall for både mennesker og dyr og store materielle skader. De to første timene etter solnedgang er det 14 ganger høyere risiko for å kjøre på et hjortedyr.
– Det overrasket meg hvor påfallende dette mønsteret er. Denne entimes forskyvingen av menneskers aktivitet kan ha en så betydelig effekt, sier biolog Calum Cunningham.
Enorme kostnader
Forskerne har kommet fram til at USA ville spare livet til 36.550 hjort og 33 mennesker ved å innføre permanent sommertid og derved redusere trafikken etter mørkets frembrudd.
I tillegg ville de unngått over 2.000 menneskeskader og spart kollisjonskostnader på over 10 milliarder kroner (1,19 milliarder dollar) årlig. Til sammenligning ville innføring av permanent normaltid, som vi kaller vintertid, ha medført en økning i antall kollisjoner, liv tapt og kostnadsøkning på nærmere 25 milliarder kroner (2,39 milliarder dollar).
I Norge øker påkjørsler av elg, hjort, rådyr og villrein kraftig. I jaktåret 2020/2021 døde 9.777 hjortevilt i trafikken, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
I en rapport fastslår Norsk institutt for naturforskning (NINA) at hjorteviltpåkjørsler er en av vår tids største utfordringer innen viltforvaltningen, for kollisjonene har store konsekvenser. Også i Norge er det påvist at hjortevilt justerer aktivitetsperiodene sine med endrede lysforhold, slik at aktiviteten i større grad overlapper med perioder med mye trafikk om vinteren.
Flere avvikler
Sommertid, som i USA kalles «daylight saving time», er omdiskutert i mange av landene som har praksisen. I EU og Norge vurderes det ennå om ordningen skal avvikles, og den prosessen har blitt forsinket av pandemien.
– Norge kommer til å avvente beslutningen fra EU før vi tar stilling til om vi skal slutte å stille klokka, sa næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding sist uke, da han minnet nordmenn på å stille klokka.
I USA har Senatet enstemmig gått inn for et lovforslag om permanent sommertid, med mørkere morgener på vinteren, men mer lys på ettermiddagen. Men ikke alle vil ha det sånn. Mexico har nå gått over til permanent normaltid etter sin siste klokkestilling nå i høst.
Russland byttet til permanent sommertid i 2011 etter å ha påpekt at vekslingen mellom sommertid og normaltid forstyrret folk og husdyrs biologiske rytme. Men permanent sommertid ble veldig upopulært på grunn av mørke morgener. I 2014 gikk russerne tilbake til normaltid for godt.
Sunnest med normaltid
Forskning har i flere tiår vist at det er usunt med plutselige endringer i døgnrytmen. Metabolismen blir forstyrret, og humøret endres når rutiner endres. Vi blir også påvirket av å bli mer eksponert for mørke.
– Selv om en endring på én time ikke virker så ekstremt, påvirker den døgnrytmen, sier Lina Begdache, førsteamanuensis i helse- og velværestudier ved Binghamton University i New York i en artikkel sist uke.
Hun anbefaler folk å gradvis roe ned på kvelden, fordi det reduserer stress, som igjen påvirker søvn. Unngå spising, alkohol, trening og blått lys de siste to-tre timene før leggetid.
Søvnforskere generelt er sterkt imot å innføre permanent sommertid året rundt. De foretrekker normaltid – vintertid, som gir mer lys på morgenen.
Nevrolog Nathaniel F. Watson er talsmann for American Academy of Sleep Medicine. Han uttaler at å innføre permanent sommertid ville være å påføre hele USA permanent jetlag.
– Det er en skikkelig dårlig idé, sier han til NBC News.
(©NTB)
