Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
08 november 2022 06:38
Del på Facebook
Verden passerer nå 8 milliarder mennesker, men mange nyfødte i fattige og krigsherjede land, som denne lille gutten i Jemen, går en utrygg framtid i møte. Foto: AP / NTB
Verden passerer nå 8 milliarder mennesker, men mange nyfødte i fattige og krigsherjede land, som denne lille gutten i Jemen, går en utrygg framtid i møte. Foto: AP / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne måneden blir det 8 milliarder av oss. Tåler jorda det, spør mange. Ja, mener ekspertene, som sier at det er de rikes overforbruk som er problemet.

FNs befolkningsfond har regnet ut at verden passerer 8 milliarder innbyggere 15. november.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Befolkningen er dermed doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. I 2050 vil det trolig leve 9,7 milliarder mennesker på jorda.

– 8 milliarder er en viktig milepæl for menneskeheten, sier lederen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem.

Hun gleder seg over at stadig færre barn dør under eller rett etter fødsel, og at den gjennomsnittlige levealderen i verden øker.

– Jeg innser at det kanskje ikke er alle som feirer denne milepælen. Noen er bekymret over at verden er overbefolket, men det er ikke antallet mennesker som gir grunn til bekymring, sier hun.

De rikes overforbruk

Mange eksperter deler Kanems syn, og mener at man i stedet for å snakke om overbefolkning bør rette søkelyset på de rikes overforbruk av ressurser.

– For mange for hvem, for mange til hva, spør Joel Cohen ved Rockefeller-universitetets befolkningslaboratorium.

– Er jeg én for mye, jeg tror ikke det, sier han.

Spørsmålet om hvor mange mennesker jorda kan fø på, er todelt og dreier seg vel så mye om menneskelige valg som naturens begrensninger, mener Cohen.

CO2-utslipp

Våre valg har ført til at mennesker forbruker langt mer biologiske ressurser, som skog og jord, enn det planeten kan regenerere hvert år.

Overforbruk av fossilt brensel før for eksempel til mer CO2-utslipp, som forårsaker global oppvarming.

For å dekke behovene til jordas nåværende befolkning trengs ikke bare en jordklode, men 1,75, ifølge Global Footprint Network og WWF.

FNs siste klimarapport navngir befolkningsvekst som en av hovedårsakene til økt utslipp av skadelige drivhusgasser. Stadig økende folketall spiller imidlertid en mindre rolle enn økonomisk vekst, påpekes det.

Dumhet og latskap

– Vi er dumme, vi er ikke framsynte, vi er grådige og vi gjør ikke bruk av den informasjonen vi har. Det er her valgene og problemene våre ligger, sier Cohen.

Han avviser imidlertid påstanden om at menneskeheten er jordas forbannelse, og mener i stedet at folk må få muligheten til å velge bedre.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

– Oppførselen vår påvirker planeten langt mer enn antallet vårt, sier Jennifer Sciubba i tankesmia Wilson Center.

– Det er latskap og skadelig å stadig vende tilbake til overbefolkning, sier hun.

Leve som i India

Folk i rike land, som konsumerer mest, gir fattige land med høy befolkningsvekst skylden for problemer de selv forårsaker, mener Sciubba.

– Det er i virkeligheten vi, jeg og du, airconditionanlegget jeg nyter, svømmebassenget mitt utenfor og alt kjøttet jeg spiser som forårsaker skadene, sier hun.

Dersom alle på jorda levde slik innbyggerne i India gjør, ville vi bare trengt kapasiteten til 0,8 jordkloder, ifølge Global Footprint Network og WWF.

Dersom alle i verden hadde like høyt forbruk som innbyggerne i USA; ville vi ha «brukt opp» fem jordkloder hvert eneste år, slår de fast.

Befolkningskontroll

Et av de vanskeligste spørsmålene som dukker opp når man diskuterer befolkning, er kontroll av fruktbarhet. Selv de som mener at vi må redusere jordas befolkning understreker viktigheten av å beskytte kvinners rettigheter.

Robin Maynard, som leder organisasjonen Population Matters, mener innbyggertallet på jorda må reduseres, men «bare gjennom positiv og frivillig vis der rettighetene respekteres.»

Han tar kraftig avstand fra «beklagelige eksempler på befolkningskontroll», men uten å vise til eksempler.

Organisasjonen Project Drawdown har satt opplysning og prevensjon på lista over de 100 viktigste måtene å bremse den globale oppvarmingen på.

– En mindre befolkning med bærekraftig forbruk vil redusere etterspørselen etter energi, transport, materialer, mat og naturressurser, mener de.

Dreier seg om fordeling

Vanessa Perez i World Resources Institute er enig i at «hver eneste person som blir født på jorda bidrar til å øke presset på planeten»

Men det dreier seg ikke om antallet mennesker, men om fordeling og rettferdighet, mener Perez.

Selv om vi i dag produserer nok mat på jorda til å fø 8 milliarder mennesker, så er likevel 800 millioner mennesker kronisk underernærte, påpeker Cohen.

– Hele konseptet om at vi er «for mange» ser bort fra et mye vanskeligere problem: Bruker vi alt vi vet for å gjøre jordas innbyggere så sunne, produktive, lykkelige, fredelige og framgangsrike som vi kan, spør han.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Fakta om verdens befolkning

 

• Verdens befolkning passerer 15. november 8 milliarder mennesker, ifølge FNs befolkningsfond.

• I 1800 levde det 1 milliard mennesker på jorda, først i 1927 var vi 2 milliarder, mens 3 milliarder ble passert i 1959.

• I 1974 var det 4 milliarder mennesker, i 1987 var det 5 milliarder, i 1999 var det 6 milliarder og i 2011 passerte vi 7 milliarder.

• I 2050 anslår FNs befolkningsfond at det lever 9,7 milliarder mennesker på jorda.

• Verdens mest folkerike land er Kina med 1,44 milliarder mennesker, mens India følger hakk i hæl med 1,38 milliarder. Drøyt hver tredje innbygger på jorda bor i disse to landene.

• I USA bor det 331 millioner mennesker, i Indonesia nesten 274 millioner, i Pakistan rundt 221 millioner, i Brasil nesten 213 millioner og i Nigeria drøyt 206 millioner.

• Norge kommer på 119. plass i verden med drøyt 5,4 millioner innbyggere.

Kilde: FNs befolkningsfond

 

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 10 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu må adressere dette hos andre.
Terje Sundsbø 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 1 dager siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse