I fremlegget til økonomiplan 2023–2026, er det for 2023 satt av cirka 650 millioner kroner til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Møre og Romsdal. Dette er cirka 200 millioner kroner mindre enn det som skal til for å unngå at vedlikeholdsetterslepet øker også neste år, skriver Møre og Romsdal fylkeskommune i en pressemelding.
Dette fremkommer i en orienteringssak som skal opp i samferdselsutvalget 30. november.
Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet i Møre og Romsdal. Kartleggelse fra 2019 viser at vedlikeholdsetterslepet i Møre og Romsdal har økt fra 5,6 milliarder kroner i 2013 til 8,6 milliarder kroner i 2019 (10,9 milliarder kroner inkludert veilys).
Behovet øker hvert år
Behovet er en årlig bevilgning på cirka 860 millioner kroner til drift og vedlikehold for at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke. De estimerte kostnadene omfatter bare tiltak for å fjerne forfall, inkludert nødvendige oppgraderingtiltak for å tilfredsstille nye krav, som for eksempel til tunnelsikkerhet. Forfallet er den fysiske tilstanden til det enkelte veiobjektet og vedlikeholdsetterslepet er kostnaden for å fjerne forfallet.
Forfallet er et resultat av flere forhold, men hovudsakeleg skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelige for å opprettholde tilstanden på et akseptabelt nivå. Det har ikke vært satt av nok midler til vedlikehold i de årlige budsjettene til å hindre at forfallet har økt.
Konsekvenser
Konsekvensene av forfallet er mange og sammensatte, avhengig av hvilket veiobjekt det er tilknyttet og hvor på veinettet det er. Noe er kritisk for samfunnet, enten ved at mennesker i økt grad blir utsatt for risiko, eller ved at veilenker blir stengt med påfølgende konsekvenser for næringsliv, arbeidsreiser eller skolegang. Andre forhold er ikke kritiske, men gir økt kostnader for samfunnet.
Budsjettforslaget for 2023 medfører at avviket mellom tilgjengelige rammer og behovet, blant annet som følge av prisvekst, er vesentlig større enn i 2022. Behovet er over 200 millioner kroner i økt bevilgning dersom vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke.
Det er verd å merke seg at det over flere år er gjennomført kutt i de eksisterende kontraktene, som i hovedsak går ut over planlagt vedlikehold, for å holde kostnadsnivået nede og innenfor vedtatt rammer. Konsekvensen av dette er at det blir gjennomført langt mindre vedlikeholdstiltak enn det er behov for og etterslepet øker.
Gjøres mye godt arbeid
Selv om etterslepet vokser hvert år og den økonomiske situasjonen er krevende, så gjøres det mye godt vedlikeholdsarbeid for midlene som er tilgjengelige. Det jobbes aktivt med kostnadseffektivisering i kontrakter for å utnytte hver krone best mulig.
Arbeidet med kontrakter tyder på at fylkeskommunen har forberedt konkurransegrunnlagene på en forståelig måte og tilrettelegger for riktig prising, samt at det settes vesentlig strengere krav til klimagassutslepp. Dette gjelder blant annet for kjøretøy i nye driftskontrakter, utsleppkrav tilknyttet tunnelvask og økt fokus på klimaer i produksjon og utlegging av asfalt.
For eksempel blir det forsket på inngripen av biogene oljer (fra skog) i asfaltproduksjonen. Dette er testet på prøvestrekninger med godt resultat. Dette er nå i startfasen, og i årene som kommer vil vi se store endringer både i produksjon og transport av asfalt, som i sum vil redusere klimaavtrykket vesentlig.
Møre og Romsdal fylkeskommune har mål om å være klimanøytralt i 2030. Veidrift inngår nå kontrakter som varer fram mot og lenger enn 2030. Tross gode tiltak for å redusere utsleppene, som for eksempel krav til elektriske ledebiler og mannskapsbiler, er det lite trolig at vi kan oppnå det ambisiøse målet. En av grunnene til dette er at maskinleverandørene så langt ikke har utviklet utstyr med 0-utslepp som kan erstatte fossildrevne maskiner. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker å være i front på dette området og klimakravene kommer til å bli oppdatert de kommende årene.
