Første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Frank Sve (Frp), kommer enda en gang med løgnaktige påstander om Møreaksen. Han skriver bl.a.: «Møreaksen er og blir skrinlagt, då må resten av Møre og Romsdal snart bli både sett og prioritert.»
Hans begrunnelse for denne løgnen om at Møreaksen er skrinlagt er at 6 uspesifiserte store veiprosjekter i Norge er tatt ut av statsbudsjettet, og blir ikke videreført, ifølge Frank Sve (Frp). Siden Sve ikke en gang angir hvilke veiprosjekter han sikter til er det selvsagt vanskelig å vite hvilke det gjelder. Men det er stor sjanse for at også denne påstanden er feil, det kan godt hende disse prosjektene bare er utsatt og skjøvet ut i tid.
Begrunnelsen er uansett ingen dokumentasjon på at hans påstand om Møreaksen er korrekt. Dette er bare enda et eksempel på de mange løgnaktige utsagnene fra Frank Sve (Frp). Å bevisst spre slike «fake news» fra en profilert politiker bør bekymre de som ønsker å bevare demokratiet. Et demokrati krever opplyste velgere, ikke et folk som er ført bak lyset.
Det er også svært pinlig at nestlederen i transport- og kommunikasjonskomitéen ikke vet hvor planleggingsmidlene til Statens vegvesen og Møreaksen kommer fra. Frank Sve (Frp) antyder at Statens vegvesen region Midt «stjeler» disse planleggingsmidlene, og mer enn antyder konspirasjonsteorier om at Statens vegvesen ikke bryr seg om regjeringen, men opptrer som en «stat i staten».
Det er urovekkende og meget betenkelig at dette viktige vervet på Stortinget bekles av en person som åpenbart ikke har kunnskap om det saksfeltet han har ansvar for, og i tillegg sprer «fake news» og planter konspirasjonsanklager mot store deler av statsforvaltningen. Etter mitt skjønn bør Frank Sve (Frp) snarest fratas dette vervet.
Sve bør vite at trinn 1 på Møreaksen nå er inne til KS2-analyse, som Finansdepartementet krever for alle store statlige investeringer, unntatt for helseforetakene og de statlige oljeselskapene. Pengene til dette «stjeles» ikke av planleggingsmidlene til øvrige samferdselsprosjekter i Møre og Romsdal. Først når denne kvalitetssikringsanalysen er akseptert kan bompengeproposisjonen legges fram til godkjenning, og bevilgningene kan foretas. Verken regjeringen eller Stortinget har bedt om at dette arbeidet skal stoppes.
Frank Sve (Frp) hevder også stadig og feilaktig at folket ikke vil ha Møreaksen. Faktum er at ved forrige stortingsvalg stemte et stort flertall av velgerne i Møre og Romsdal på de partiene som i valgkampen lovet å kjempe for Møreaksen. Et demokrati bygger på at politikerne står bak sine valgløfter, ikke minst når de har et stort flertall bak seg.
Og dette flertallet har gang på gang gått inn for Møreaksen. Møreaksen er den valgte traséen for fergefri E39 her i fylket, og er vedtatt av 3 forskjellige Storting og 4 ulike regjeringer, samt Fylkestinget i Møre og Romsdal. Også alle berørte kommuner har gått inn for Møreaksen. Næringslivsledere fra over 100 bedrifter med mer enn 20 tusen arbeidsplasser og rundt 100 milliarder i omsetning har signert et opprop med krav om rask realisering av fergefri E39 Ålesund–Molde.
Heldigvis har andre i Frp nå krevd at fergene blir skrotet, slik Mathias Engeli Johansen, Kristiansund Frp, skriver i et leserinnlegg i Tidens Krav (24.10.22). Møreaksen vil avløse i alt tre fergesamband med totalt 7 ferger. Fergesambandet Molde–Vestnes (ÅDT 2.340), Solholmen–Mordalsvågen (ÅDT 530) og Aukra–Hollingsholm (ÅDT 1.020). Møreaksen vil altså avløse fergesamband med til sammen ÅDT på 3.890. Til sammenligning har Bjorli vest på Eksportveien E136 ÅDT 1.941, dvs. bare om lag 50 prosent av trafikken på de tre fergestrekningene som Møreaksen vil erstatte.
Ifølge Nye Veier AS er det kun fortsatt ferge eller Møreaksen som nå gjenstår som realistiske alternativer: «Det ser for oss ut som at Romsdalsaksen vil være vanskelig å realisere, og det alternativet er nå kvittert ut. Så er det behov for mer utredning av ferjealternativet», sier direktør for planprosesser og samfunnskontakt i Nye Veier AS, Finn Aasmund Hobbesland, til Sunnmørsposten (18.03.20).
Men nå vil Frp altså kvitte seg med fergene, og det er det gode grunner for. Fergestrekningene er i utgangspunktet stengt. De er kun åpen noen få minutter 2–3 ganger i timen på det meste, da med svært begrenset kapasitet og i meget redusert hastighet. Når fergene blir avløst av en fergefri forbindelse slik som tunnel eller bro, så viser all erfaring at lokaltrafikken blomstrer kraftig opp, til glede både for det lokale kulturliv og næringsliv. Lenge før bompengene forsvinner.
De nye forslagene med reduserte fergepriser og flere gratis ferger er dessuten godt nytt for Møreaksen. Dette vil øke potten med fergeavløsningsmidler betraktelig, og redusere bompengeandelen tilsvarende. Og om Frp gjør som de gjorde med Atlanterhavstunnelen, der de fjernet bompengene lenge før nedbetalingstiden var ute, så vil også Møreaksen kunne se fram til en kort bompengeperiode.
Hvert år blir om lag 20 personer skadet eller drept på E136 Eksportveien Dombås–Ålesund. Realiteten er at en stor del av trafikken både fra Dombås og Ålesund faktisk skal krysse Romsdalsfjorden, der veien er stengt mesteparten av tiden. Da blir det et res for å unngå å møte en stengt fergebom. Det er en åpenbar sammenhengen mellom ulykkestallene på E136 og en stengt E39 over Romsdalsfjorden, og dette problemet forsvinner ikke før fergene forsvinner, uansett standard på E136 Eksportveien.
Tunneler har generelt lavere ulykkesrisiko enn sammenlignbar vei i dagen. Den undersjøiske tunnelen under Romsdalsfjorden har i tillegg to separate enveiskjørte løp, med to felt i hver retning. Tunnelen vil dermed føre til langt færre ulykker sier Trafikksikkerhetsdirektør i Vegvesenet, Guro Ranes til Romsdals Budstikke (09.06.21).
De som likevel ikke ønsker å kjøre den undersjøiske tunnelen har et oversjøisk omkjøringsalternativ med gratis ferge Dryna-Brattvåg. Som med Møreaksen vil ta om lag like lang tid mellom Ålesund og Molde som tiden denne turen tar i dag med ferge Molde-Vestnes. Mange synes dessuten å ignorere at Møreaksen går fra Breivika i Ålesund til Bolsønes i Molde. Møreaksen er altså i hovedsak en vei over land, mellom fjordene. Akkurat hva mange ønsker å bruke pengene på.
Med Møreaksen vil de to store øysamfunnene ytterst i Romsdal, Aukra og Misund, få fastlandssamband finansiert av staten. Uten Møreaksen er det Møre og Romsdal fylkeskommune som må finansiere disse fastlandssambandene. Det vil gå ut over andre samferdselsprosjekter i fylket vårt i tiår på tiår framover. Historien vil vise at Møreaksen blir en viktig del i å knytte fylket vårt tettere sammen og bidra til vekst og utvikling. Slik som Vigra-tunnelene, Eiksund-tunnelen og Krifast har gjort det tidligere.
Stjeler Møreaksen planleggingsmidlane?
