Europa har vært, er og vil i fremtiden være en av de viktigste handelspartnere til Norge. Derfor vil aldri det å si opp EØS-avtalen være forenlig med nei til Europa.
I forbindelse med Stortingsvalget i 2021 ble det fra regjeringen Solberg lagt ut på anbud et forskingsprosjekt for å kartlegge påvirkning av valgresultatet, ved påvirkning fra forskjellige aktører. Forsvarets forskingsinstitutt vant dette anbudet. 17.juni 2022 kom denne rapporten Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg (ffi.no)
Siden Industri- og Næringspartiet (INP) er klare i sitt mål om å si opp EØS-avtalen, føler jeg for en liten klargjøring i dette bildet.
I rapporten legges det frem forskjellig scenario blant annet dette
«En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen. Som strategi velger aktøren å forsterke proteksjonistiske og nasjonalistiske holdninger og den økte misnøyen mange nordmenn opplever på grunn av økte priser på strøm, drivstoff og matvarer kombinert med flyktningstrøm og kutt i velferdstjenester. Planen er å skape et narrativ om at EØS-avtalen er årsaken til problemene og oppnå tilstrekkelig motstand mot avtalen slik at det blir en folkeavstemming om utmelding.»
Ja, nordmenn er fredelige av seg og er nok tradisjonelt lette å lede, men et sted går grensen. Jeg er selvfølgelig på det rene med at dette er et tenkt scenario. Men som aktiv politiker og EØS-motstander kjenner jeg meg ikke igjen i å være nasjonalist. Som det står i overskriften «NEI TIL EU ER IKKE NEI TIL EUROPA».
Det sitter mange rundt i dette landet som husker de kampene som har vært i de tidligere koloniene som europeiske land hadde i Afrika og andre deler av verden, der man utnyttet råvaretilgangen og som bygde velferden i Europa. Hvordan det ene landet etter den andre klarte å få sin selvstendighet. Denne friheten disse landene oppnådde var ofte et resultat av undertrykkelser og der var ofte voldsomme revolusjoner uten noen overordnet plan for veien videre annet enn et ønske om frihet. Det var ikke lett for et undertrykt folk å se at skulle man løsrive seg fra en kolonimakt, måtte man tenke langsiktig, man måtte evne å se at skal man komme videre som nasjon, må også endringer i det økonomiske bildet skje.
Nå vil ikke vi i INP løsrive oss fra EU på grunn av undertrykkelse, vi vil løsrive oss for å sikre at vi også i fremtiden kan videreføre et fungerende velferdssamfunn. Vi er ikke medlemmer i EU selvfølgelig, men EU er motparten vår i EØS.
Vi har i dag et politisk motivert grønt skifte, politikerstyrt fordi Norge gjennom hele 1900-tallet ble elektrifisert. Norge har ikke kullkraftverk å stenge for å redusere utslippene. Det er Europa som trenger det grønne skiftet, som en del av Europa skal vi bidra, men vi alene kan ikke redde Europa. På Stortinget i dag er det dessverre et flertall for å stanse leting etter olje. Man skal avvikle olje- og gassindustrien. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det siden det er en egen sak. Det er en kjensgjerning at Norge er en råvareeksportør, så hvordan skal vi evne å gjennomføre et grønt skifte uten at det skal gå ut over det norske velferdssamfunnet?
Vi må omstille økonomien.
Frem til vi kommer dit at vi kan stenge den oljekrana, FORDI DET ER TOMT, må vi gradvis snu den norske økonomien til å eksportere varer, ikke råstoff. Det kan vi klare, men da må vi ut av EU sitt klamme grep i form av EØS-avtalen.
Vi må slutte å eksportere konkurransefortrinnet til norsk industri, billig fornybar vannkraft har vært og skal i fremtiden være konkurransefortrinnet, derfor må vi stanse den galskapen som medfører de voldsomme konkursene vi ser. Strømstøtte er bare brannslukking. Det er begrenset hvor lenge vi kan drive med det. For å ta tilbake konkurransefortrinnet, må vi ut av det europeiske kraftmarkedet. Men det er ikke så enkelt. Veien å gå er si opp EØS-avtalen, trekke oss ut av kraftmarkedet. Deretter er det fritt frem for å endre energiloven av 1.1.1991 ved at vi definerer strøm som samfunnskritisk infrastruktur. Dermed kan vi også ta strømmen av børs, og få politisk kontroll på strømpriser i Norge.
Savnet du ACER? ACER er et kontrollorgan som overvåker at avtaler holdes, og har derfor ingen betydning i dette bildet. Det er bare blitt et skjellsord i strømdebatten.
Stortinget må faktisk innse at vi må ha et samfunn som evner å stå på egne bein. Vi må legge til rette for videreforedling av råstoffene i Norge. Hva det nå måtte være. Dette er den eneste måten vi kan videreføre et bærekraftig samfunn på også etter at oljen og gassen tar slutt. Men dette er et arbeid som må starte nå, det kan vi ikke begynne med når oljen tar slutt.
Så til dere som tror at Nei til EØS er et nei til Europa. De aller fleste av oss vet at vi må omsette varene vi produserer. For INP handler Nei til EØS om å skape et trygt land for fremtidige generasjoner, gjennom å styrke egen bærekraft. Europa vil fortsatt være en av de viktigste eksportmarkedet, noe de 27 handelsavtalene vi har med dem vitner om. Men EØS-avtalen slik den blir håndhevet av Stortinget er blitt en hemsko for utviklingen av Norge.
Uansett hvor du er i livet har vi en innebygd mekanisme som sier oss at vi skal beskytte det som betyr noe for oss. Vi skal beskytte våre nærmeste, det er litt av kjernen i proteksjonisme. Derfor må man spørre seg, hvordan beskytter vi oss best.
INP mener vi beskytter oss best ved å si opp EØS-avtalen, jobbe systematisk med å legge til rette for å endre økonomien til å produsere egne produkter, og ikke minst videreføre og utvikle de eksisterende handelsavtaler med Europe.
Norge er en del av Europa, men for å sikre et godt velferdssamfunn for kommende generasjoner, må Norge ut av EØS-avtalen.
DERFOR VIL INP SI OPP EØS-AVTALEN!
