Med harselas skal landet bygges. Det inntrykket kan man i alle fall få dersom man leser det seneste debattinnlegget fra Frank Sve.
Her er argumenter byttet ut med skjellsord som «vanvittig», «fjas» og «dummeste jeg har hørt». Og hva er det så som har fremkalt denne forargelsen hos Sve? Naturvern.
Det konkrete forslaget finner man i utkast fra fylkeskommunen til ny fylkesstrategi for miljø, klima og energi. Her er det forslått at Møre og Romsdal skal ha mål om arealnøytralitet.
Arealnøytralitet handler om å sikre at all utbygging har en nøytral virkning på naturarealet. Det får man til ved enten å bygge utenfor naturområdene våre eller ved å restaurere og tilbakeføre tilsvarende naturareal som man bygger ned.
Enkelt og greit: Arealnøytralitet er et effektivt verktøy for å ta vare på naturen.
Men trenger vi egentlig å ta vare på naturen i Norge? Har ikke vi mer enn nok natur? Faktisk er svaret på dette nei.
Tidligere hadde Norge store områder med uberørt natur, men det har vi ikke lenger. Ved starten av 1900-tallet var ca. halvparten av Norge vill natur. Andelen er nå redusert til ca. fem prosent, og denne andelen er synkende.
Da er ikke arealnøytralitet bare en god idé. Det er helt nødvendig.
Og vi i Møre og Romsdal er ikke alene om dette. Sve virker å tro at dette er noe som er bare er kokt sammen på fylkeshuset i Molde. Sannheten er at arealnøytralitet er noe som stadig flere kommuner og fylkeskommuner ser behovet for. Flakstad, Nordre Follo og Viken er blant dem som allerede vedtatt varianter av arealnøytralitet.
Som fylkeskommune har vi mulighet til å gjøre som Sve vil. Resultatet vil da være at vi blir en sinke når det gjelder å ta vare på den unike naturen vi har. Alternativt kan vi ta grep, være blant de beste i klassen og ta vare på det som vi er så heldige å ha.
I valget mellom å være dårligst eller best, er jeg ikke i tvil om hva jeg velger.
Naturen er ikke en forbruksvare, men en uerstattelig verdi som vi bare har til låns og som vi bør forvalte for fremtiden. Det som virkelig ville vært «vanvittig», er å skusle den bort.