Journalist Arild Myhre i Tidens Krav kommer nå, like før fylkestinget samles i slutten av april, med «avsløringer» omkring utredningene av Møreaksen. Like før forrige stortingsvalg kom Myhre og Tidens Krav også med lignende «avsløringer».
Den gang «avslørte» Arild Myhre at Statens Vegvesen (SVV) ikke hadde oppdatert utredningene av Romsdalsaksen for alternativene med undersjøisk tunnel. Avisen hadde bl.a. en dobbeltside med nesten helsides bilde av Moldes ordfører Torgeir Dahl (H) og tittel «Dahl i møte med utrederne».
Det store medieoppstyret ble fulgt opp av fylkestingsmedlem Frank Sve (Frp), som ba kontrollutvalget se på «samrøret» som hadde funnet sted. Også fylkesutvalget fulgte opp og sendte brev til Samferdselsdepartementet med krav om at prosessen SVV hadde kjørt i utredningen av Romsdalsaksen og Møreaksen måtte gjennomgås.
Da støvet la seg sa fylkesordfører Tove-Lise Torve: «Jeg opplever at departementet i svarbrevet slår fast at vegvesenet har kjørt en korrekt prosess når det gjelder den faglige utredningen av traséalternativene. Det er som jeg forventet.» TK sine anklager mot SVV den gang var altså grunnløse, akkurat slik som fylkesordføreren forventet.
Svaret fra kontrollutvalget var like klart. Dahl er habil i Møreaksen-saka sa utvalgets leder, Terje Hals. Juridisk sjef i fylkeskommunen mente Dahl kun har utført normalt politisk arbeid som en del av det samfunnsoppdrag velgerne har gitt ham. Dette er verken rolleblanding, uetisk eller på annen måte klanderverdig opptreden.
Grunnen til at SVV den gang ikke oppdaterte analysene med undersjøisk tunnel på Romsdalsaksen var fordi den ble markedsført som et oversjøisk alternativ, og at undersjøisk tunnel dermed var uønsket. SVV fikk rett, da de oppdaterte analysene forelå ville ingen vite av de.
Journalist Myhre sammenligner nå Møreaksen mot Romsdalsaksen med undersjøisk tunnel, et alternativ ikke en gang tilhengerne av Romsdalsaksen ønsker seg. Myhre sier dette alternativet har mindre negativ samfunnsnytte enn Møreaksen.
Slike lønnsomhetsanalyser kan bli sterkt påvirket av midlertidige kostnadssvingninger, styrt av tilfeldighetenes tyranni, og har dessverre ofte vist seg å ikke stemme helt. Til Dagens Næringsliv uttalte forskningsleder Gisle Solvoll ved Handelshøgskolen i Bodø følgende: «Hvis du for eksempel ser på Eiksundtunnelen i Møre og Romsdal så viser regnestykket at en for investerings- og driftskostnadene knyttet til tunnelen, kunne gitt brukerne gratis fergetransport i all fremtid og i tillegg servert dem en tre retters middag på hver tur, og allikevel hatt penger til overs.» Evalueringsrapporten i ettertid av Eiksundtunnelen viser derimot positiv netto nytte.
Vi kan altså være glade for at politikerne den gang ikke gikk for fortsatt ferge. Nå er det politikerne som frister med gratis ferge, i hvert fall på enkelte samband. Men for å finansiere noen gratis ferger kuttes rutetilbudet på ganske mange samband. Resultatet er årlige fergeopprør, til evig tid. Politikerne vil isteden bruke midlene til å redusere bompengene på Nordøyvegen før den blir gratis. Kanskje gjør de det samme med Møreaksen, det vil faktisk øke samfunnsnytten.
Møreaksen gir fastlandsforbindelser til to store øysamfunn med flere innbyggere enn på Nordøyvegen. Den aller største skandalen skjer når kostnadene til disse fastlandsforbindelsene utelates i andre fjordkryssingsalternativer i sammenligninger med Møreaksen. Den tabben begår heldigvis ikke flertallet av fylkespolitikerne, som uten Møreaksen ender opp med de enorme regningene for disse. Mens andre er totalt blinde for slike realiteter.
En kanskje like haltende sammenligning er å sidestille en vei som er fergestengt 85% av tiden med en fergefri forbindelse som alltid er åpen. Møreaksen erstatter i alt sju streikeutsatte ferger på totalt tre ulike fergesamband. Også flertallet av stortingspolitikerne har helt siden samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) i 2010 lanserte Fergefri E39 gått inn for Møreaksen som trasé over Romsdalsfjorden.
Når oljeselskapene investerer i store installasjoner i Nordsjøen, må de i analysene inkludere kostnadene for å fjerne disse når levetiden er ute. Når levetiden for broene på Romsdalsaksen er ute, er kostnadene for å fjerne disse enorme flytebroene, som også hemmer skipstrafikken, ikke med i kalkylene. Slikt er heller ikke med i de samfunnsøkonomiske analysene. Å stenge en undersjøisk tunnel når levetiden er ute er langt rimeligere.
Sågar Nye Veier AS (NV) har avskrevet Romsdalsaksen. «Det ser for oss ut som at Romsdalsaksen vil være vanskelig å realisere, og det alternativet er nå kvittert ut. Så er det behov for mer utredning av ferjealternativet», sa direktør for planprosesser og samfunnskontakt i NV, Finn Aasmund Hobbesland, til Sunnmørsposten (18.03.20).
Trasévalget er allerede avgjort av Stortinget, som har valgt Møreaksen. Beslutningen nå er ikke valg av alternativ for fergefri kryssing av Romsdalsfjorden, men når Møreaksen skal bygges. Det tar omtrent ti år å bygge fjordkryssingen, mens det tar rundt fire år å bygge de øvrige strekningene. Dermed må fjordkryssingen påbegynnes seks år før resten på Møreaksen, om man er ærlig i sitt ønske at hele Møreaksen Ålesund – Molde skal ferdigstilles samtidig.
