Det er interessant å følge Senterpartiet sin utvikling i skattepolitikken. Det som en gang var et næringsvennlig parti, har blitt et parti for økte skatter for næringslivet.
Sist ut er Kristin Sørheim som forsvarer at det er fornuftig å mer enn doble skattenivået for havbruksnæringen, og at dette vil være positivt for utviklingen av næringen. Hvordan en dobling av skattenivået for havbruksselskapene skal bidra positivt til vekst og utvikling langs kysten, er vanskelig å forstå.
Les også
Lakseskatt og solidaritet
I 2020 fremmet Solberg-regjeringen et forslag om å innføre en produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Sammen med auksjon av nye tillatelser, er dette er en form for grunnrentebeskatning, men basert på en helt annen modell og et mye mer moderat nivå enn det regjeringspartiene nå har fått gjennomslag for. Det var et bredt flertall på Stortinget som sluttet seg til denne løsningen, inklusive Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette sikret også mer penger til havbrukskommunene. Det er høyst usikkert om regjeringens nye grunnrenteskatt vil gi økte inntekter for kommunene, siden bidraget fra tildeling av nye tillatelser er kraftig redusert.
Brede forlik i skattepolitikken bør stå seg over tid og bidra til forutsigbarhet. Det har regjeringen og Senterpartiet gått bort fra når de i september 2022 overrasket alle og varslet at de ville innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen, med virkning fra 1. januar 2023, lenge før Stortinget hadde fått saken til behandling. Sørheim er fornøyd med at skattesatsen ble noe lavere enn det regjeringen foreslo, men det er fremdeles mer enn en dobling av skattenivået for havbruksnæringen og kommer i tillegg til normal bedriftsbeskatning. Konsekvensen er at investeringer er utsatt eller avlyst, og at dårlige prosesser har skapt en usikkerhet knyttet til skattepolitikken generelt.
Havbruksnæringen har bidratt til en positiv utvikling i mange kommuner langs kysten. Dette er kommuner som uten denne aktiviteten sannsynligvis ville vært preget av befolkningsnedgang. Utviklingen av lønnsomme arbeidsplasser i havbruksnæringen er nok noe av det viktigste som har skjedd i norsk distriktspolitikk de siste 20-30 årene.
En massiv inndragning av kapital fra en viktig distriktsnæring slik Sørheim og Senterpartiet legger opp til, vil åpenbart gjøre at det blir mindre å investere for i årene som kommer. Jeg tror det er åpenbart for de fleste at dette vil bety mindre aktivitet i mange kystsamfunn i årene som kommer og vi risikerer at veksten i havbruksnæringen kommer andre steder enn i Norge. Det hjelper ikke med gratis ferje eller bygdevekstavtaler når regjeringen fører en skattepolitikk som flytter investeringene bort fra lokalsamfunnene langs kysten.
Sørheim peker samtidig på formuesskatten på arbeidende kapital som et problem. Det er jeg helt enig i. I vår regjeringsperiode ble den redusert betydelig ved at skattesatsen ble redusert og aksjerabatten økt. Men hva gjør Senterpartiet når de får regjeringsmakt? Formuesskatten på arbeidende kapital er mer enn doblet i løpet av to år, og utbytteskatten er økt betydelig. I tillegg er det innført en ekstra arbeidsgiveravgift. Om Senterpartiet mener at formuesskatten på arbeidende kapital er et problem, er ikke løsningen å doble den. Dersom Sørheim og Senterpartiet vil gå bort fra regjeringens skattepolitikk og fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, er vår dør åpen.
Havbruksnæringen har selv uttalt at de kan betale noe mer skatt, men at det må gjøres på en måte som legger til rette for vekst og utvikling av næringen. Det mener vi er en god tilnærming. Høyre mener derfor at det samlede skattetrykket for havbruksnæringen må bli mer moderat enn det regjeringen har fått gjennomslag for, og at alternative modeller bør utredes.
Av: Helge Orten, Høyre
