Billån, boliglån, sparepenger, leasing eller bilabonnement? Hvordan du bør finansiere din nye bil, kommer an på livssituasjonen, sier økonomiekspert.

Mange som kjøper seg bil, ny eller brukt, bruker en eller annen form for finansieringsløsning.

Sju av ti tenker å finansiere minst halvparten av bilkjøpet med lån, mens én av tre vil bake bilkjøpet inn i hus- eller rammelån. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av Schibsted Marketing Services i samarbeid med Norstat, kalt Bilånstracker 2021.

Videre viser undersøkelsen at halvparten ser for seg en nedbetalingsperiode på fire til seks år, mens én av tre vil bruke sju år eller mer. Én av ti velger leasing.

Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert bak nettstedet Pengeverkstedet.no og programleder i TV-programmet Luksusfellen, sier de ulike finansieringsformene har sine fordeler og ulemper, og passer for forskjellige livssituasjoner.

Billån

– Fordelen her er at det er en avklart nedbetaling, som følger bilens levetid, sier Kvadsheim.

Han sier en nedbetaling over for eksempel sju år tvinger deg til å nedbetale parallelt med verditapet på bilen, selv om det ikke vil speile verditapet år for år, siden det er klart størst i starten. Over tid vil dette utligne seg. Ifølge Kvadsheim er dette er oversiktlig måte å gjøre det på, og det er lett å følge med på nedbetalingen.

– Det man skal være oppmerksom på, er at billånet ofte har det vi kaller kampanjerenter i ett år eller kanskje tre. Det er lurt å sjekke hva renten er når denne perioden løper ut.

I tillegg har gjerne slike lån flere gebyrer og en rentesats som er to til tre ganger så høy som for et boliglån. Billånet har pant i bilen, hvilket gjør at det vil være en heftelse på den hvis man selger før lånet er nedbetalt.

Boliglån

En annen mulighet er å bake bilkjøpet inn i boliglånet.

– Da har man en lav rente, kanskje ned mot 1,3 prosent, og det er i så måte den billigste finansieringen man kan ha av en bil, bortsett fra sparepenger.

Kvadsheim sier det er viktig å ha en nedbetalingsplan som står i stil med tiden man planlegger å ha bilen, slik at man ikke betaler på bilen mange år etter at man har kvittet seg med den. Med et slikt lån vil det heller ikke være en heftelse i bilen.

– Men hvis man planlegger å pusse opp eller bytte bolig, kan det være problematisk. Må man strekke seg langt økonomisk for å få tak i drømmeboligen, må man huske på at boliglån krever 15 prosent egenkapital og ikke kan overstige fem ganger inntekten. Da er det ikke sikkert det er så lurt å legge på flere hundre tusen til kjøp av bil.

Bruke sparepenger

Noen har mye penger på bok, uten at Kvadsheim er sikker på at det er så lurt å bruke dem på et bilkjøp.

– Tenkt på alternativer. Hva kunne du eventuelt bruke sparepengene til? Bør jeg betale ned lån, investere eller kjøpe bil? Hvis du har en lang tidshorisont og god økonomi, kan det tenkes at det ville vært smartere å sette pengene i fond eller aksjer, og heller øke boliglånet for å kjøpe bil.

Leasing

– Tommelfingerregelen er at leasing normalt sett er mindre fordelaktig enn å øke boliglånet eller et billån. Dette passer best for dem som ønsker å bytte bil ofte, hver tredje eller fjerde år.

Det man slipper ved å velge leasing, er å tenke på salgsprosessen når man er ferdig med bilen. Man beholder også fleksibiliteten i boliglånet, noe som kan være et viktig poeng hvis planen er å bytte bolig eller pusse opp.

– Ulempen er at synkende renter i samfunnet for øvrig ikke nødvendigvis vil gi synkende renter på leasingavtalen. Hvis du synes det er uoversiktlig med lån, kan jeg love deg at det også er det med leasing.

En klar fordel er at man på forhånd har en avtalt restverdi, noe som gjør at leasingselskapet må ta tapet hvis man har en bil som viser seg å være vrien å selge når avtaletiden løper ut.

Forbrukslån

– Nei, det vil jeg sterkt fraråde. Se i hvert fall på alle andre muligheter først, sier Kvadsheim.

Han mener riktignok at det finnes noe få situasjoner hvor dette kan være en løsning.

– Hvis du er ung, nettopp har fått jobb og er avhengig av bil, da kan det forsvares hvis du ikke har andre alternativer.

Kvadsheim ser da for seg at bilkjøperen skaffer seg en bruktbil til 100.000 kroner. Med et billån krever banken fullkasko for å forsvare panten, noe som kan være svært dyrt for en ung person.

– Med et forbrukslån kan man bruke delkasko, noe som kan bety flere tusen i differanse. I et slikt tilfelle kan det være et poeng.

Bilabonnement

Flere bilselskaper har lansert abonnementsløsninger de senere årene. Ett av merkene som tilbyr dette, er Volvo. Kommunikasjonssjef Erik Trosby forteller at mellom fem og ti prosent av Volvoene som er registret i år, er levert gjennom abonnement.

– Noe å vurdere, ikke minst på grunn av fleksibiliteten, men det er en god del dyrere, sier Kvadsheim.

– Dette er noe som er i ferd med å etablere seg. Det kan være en fin ordning, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Det er ulike varianter av bilabonnement – noen der man kan ha en bil i kortere perioder, mens andre løsninger gjør at kunden kan variere mellom forskjellige biltyper.

– Det kan se dyrt ut, men man må huske på at disse løsningene gjerne dekker alt, slik at det ikke kommer noen ekstra utgifter oppå den avtalte summen. Med leasing er det ofte slik at du må stå for noe selv også, for eksempel påkost på slutten. Med abonnement kjøper man seg fri for slike utgifter, sier Sødal.

Han tror vi er i en overgangsfase når det gjelder bileierskap, særlig i byene.

– Vi nordmenn er fortsatt slik at vi gjerne vil eie tingene vi har. Dette vil nok endre seg, men det er høyst usikkert hvor lang tid det tar.