Milnbergan i Kristiansund ca. 1960. Foto: Fra Stein Sættems bildesamling.

Per Helge Pedersen, fast skribentGjennom et langt presseliv har jeg intervjuet tusenvis av personer fra alle samfunnslag både i inn- og utland. Jeg har intervjuet folk med de høyeste utdannelser man kan få fra de beste universiteter og høyskoler i  verden. Folk med professortitler og doktorgrader. Jeg har intervjuet statsministre, politikere i ulike posisjoner, byråkrater, konsernsjefer og næringslivsledere på alle plan.  Men jeg har også intervjuet mange som har gått i livets skole. Mange uansett posisjon har vunnet,  men mange har også tapt i livets lotteri.

Tilfeldigheter avgjør

Jeg har intervjuet folk som startet sin yrkeskarriere til sjøs da de var femten år. Jeg har intervjuet mange som startet sin yrkeskarriere som ærendsgutt, håndtlanger, bryggesjauer, fisker eller på et fabrikkgulv. Jeg har snakket med mange som sakte, men sikkert har bygget seg opp fra å være nederst på rangstigen til å være på toppen. Mange av dem har ingen stor utdannelse å skryte av. Men de har vært gjennom livets skole – og  mange har tatt godt vare på de mulighetene som kom i løpet av livet. Dessverre er det ikke alle som har vært like heldige. Dessverre er det ikke alle som har tatt vare på sine talenter og muligheter som lå der.  Livets skole var ingen god skole for alle. Du verden hvordan tilfeldigheter kan spille inn. Du verden hvor galt feile valg kan føre til.

Hva er lykke?

Jeg har intervjuet mange lykkelig mennesker, men jeg har også intervjuet mange ulykkelige mennesker.  Det er ikke alltid greit å vite hvem som lykkes og hvem som  mislykkes. Det er ikke greit å se hvem som blir lykkelig, og hvem som blir ulykkelig. Livet er ikke like enkelt til enhver tid.

Noen av de mest lykkelige mennesker jeg har truffet i livet, er de som har levd det enkle livet. De har ikke hatt så mye gods og gull, men de har hatt en trygghet og en glede i sin  hverdag.  De hadde det de trengte for å leve det enkle, lykkelige livet. Deres liv var å ha en lykkelig hverdag med dem som sto nærmest. De var fornøyd og gledet seg til hver ny dag. Slike mennesker klager lite.

Arv kan være en forbannelse

Jeg har også sett familier som  har levd i god sameksistens inntil en arv skal deles. Dessverre har noen sølvskjer, noen krystallvaser og noen småpenger ødelagt mange lykkelige familier. Mange familiehytter har splittet familier for all fremtid. Det samme har skjedd med eiendommer, bedrifter og rederier. Jeg skjønner ikke at slikt kan skje, men jeg vet at det skjer. Det har skjedd til alle tider, og det vil skje i nye tider. Like håpløst er det uansett.

Store veletablerte familiebedrifter, rederier og andre pengemaskiner har over natten havarert på grunn av grov uforstand og griskhet i noen familier.  Gode virksomheter er over natten ødelagt på grunn av et voldsomt begjær hos noen – et begjær om berikelse.

Fra min gamle hjemby har jeg nok av eksempler å vise til at bærekraftige virksomheter er blitt ruinert av lykkejegere uten moral og kunnskap. Mange av disse virksomhetene hadde aldri lykkes dersom ikke dem med livets skole har lagt sine liv inn i disse virksomhetene. Det er takket dem at bedriftene ble bygget opp. Men slike folk tenker ikke alle arvingene på – arvinger som kanskje har gjort aller minst for å bygge opp.

Dette er en refleksjon fra en gammel mann fra havet. En mann som har truffet mange mennesket gjennom livet – og som undrer seg.  Nå går jeg gjennom mange av mine minner og mine bilder. Jeg er heldig – jeg har fortsatt lykke i livet. Den lykken ønsker jeg at de fleste skal ha. Men jeg håper at også mine refleksjoner skal få noen til å tenke.

I denne akademiske tid vil jeg også  minne om at vi alle er avhengig  også av dem med livets skole. Teori er viktig, men det er praksis også. Dette er en liten hyllest til dem med livets skole. Dem har vi grunn til å takke.