Feskarkjerringa på Veiholmen. Illustrasjon: MDet er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen Ap-patriot akkurat. Jeg har aldri vært blant dem som lot seg imponere over at de angivelig bygde opp landet etter krigen. Hva var alternativet liksom? Det kunne ikke bygges ned! Hvem som helst hadde bygd det opp. Nå var det strengt tatt folket som sto for jobben. Ja, det ble lagt til rette men som sagt, det ville alle gjort. At Ap satt med makten da Hitler banket på døra og skulle inn, avstår jeg fra å kommentere ytterligere her.

Det fremstår også som tydelig at  AP siden krigens dager har ivret for å globalisere Norge. Ironisk nok etter at vi i flere hundre år hadde kjempet for å bli en selvstendig nasjon og ble det i 1905. Vi ble tvangsinnmeldt i EU via EØS av den såkalte landsmoderen Gro Harlem Brundtland, datteren av hodet bak ranet av krigsseilerne sine penger i Nortrashipfondet. Gammelt og uvesentlig nå sier mange sikkert. Mon det. Følger man AP sin røde tråd på jakt etter stadig mer makt ser man tydelig at kappen snus etter vinden og den lille manns meninger vilje og behov lite teller i det store spillet.

Landsfaderen Gerhardsen som var veldig begeistret for kommunismen, drev etterhvert klappjakt på folk de antok var kommunister. Ja, det er lov å ta feil og Stalin var nok ingen god kommunist. Jeg vet ikke om en eneste kommunistisk leder som har levd etter intensjonene så det var like greit at han forlot den troen, men slik Arbeiderpartiet har utviklet seg, spesielt de siste tre tiårene vil jeg ikke påstå det står i henhold til inntrykket de forsøker å skape.

Av nyere dato kan man jo peke på standpunkt i ACER (energiavtalen med EU) hvor 112 Ap-ordførere og fire Ap-fylkesmenn skrev under på opprop mot denne og et utall lokallag var imot. Avtalen innebærer at EU bestemmer hvor mye vannkraft og gass Norge må selge. Gass vil vi selge men den skal EU fase ut. Vannkraft vil de ha mye av. Nok om det.

Det som nå har skjedd i M&R med at de ikke er interessert i å opprettholde føde eller sykehustilbud på Nordmøre burde ikke komme som noen overraskelse. Det var tross alt AP som innførte helseforetakene med Tore Tønne i 2001 og de har aldri jobbet imot sentralisering og privatisering. Selv om de hele tiden forsøker gi inntrykk av det motsatte.

Mitt håp for fremtiden er at mange flinke og engasjerte lokalpolitikere som i dag bærer roselogoen nå bytter parti. For folkets og egen del. Vi behøver lokaldemokrati og der er det lenge siden AP har levert. På linje med et par andre parti.

Pest eller kolera er ikke et reelt valg om man vil holde seg i live i dette landet!

Av: Vidar Holm, Nordmørstrønder