Steffen Syvertsen er konsernsjef i Agder Energi. Han skriver i Teknisk Ukeblad 13.januar 2021 under tittelen «På tide å elektrifisere industrien». Ifølge Syvertsen er grunnen enkel: «Norge når ikke klimamålene uten en omfattende elektrifisering av prosessindustrien. Det får vi ikke til uten å ta kraften i bruk. Ikke bare i ord, men i handling.»

Hvilken «handling» er det så konsernsjefen etterlyser? Det kommer fram i dette avsnittet: «Om vi skal elektrifisere prosessindustrien, ha kraft nok til nye grønne virksomheter, som datasentre, batteriproduksjon og hydrogenproduksjon og i tillegg elektrifisere hele veitransporten, holder det ikke å bare videreutvikle vannkraften. Vindkraft på land vil få økt betydning.» Kortversjonen av Syvertsens kraftanalyse er altså dette: Vi må bygge mer vindkraft på land!

At vi trenger tilgang på mer fornybar energi for å elektrifisere det norske samfunnet, inkludert prosessindustrien, er ingen nyhet. Statnett utredet i 2019 hva vi da trenger, og har definert merbehovet for «omfattende elektrifisering» til 40 TWh (milliarder KWh). Av dette skal 15 brukes til elektrifisering av sokkelen. Hvis vi skal «fullelektrifisere» Norge, trenger vi ifølge Statnett ytterligere 40 TWh, i form av hydrogen. Av dette skal 18 TWh gå til elektrifisering av sokkelen. Til sammen skal da 33 av 80 TWh brukes til å elektrifisere sokkelen. Det er like mye strøm som prosessindustrien brukte i 2019.

Elektrifisering av sokkelen vil selvsagt få de norske utslippene av CO₂ ned. Som klimatiltak er det derimot høyst tvilsomt. Ingen har klart å dokumentere at elektrifisering av sokkelen gir reduksjon av globale utslipp av CO₂. Flere fagmiljøer sier derimot at effekten kan bli økte utslipp! Uten videre elektrifisering av sokkelen, vil vi ifølge Statnett trenge 47 TWh for «fullelektrifisering» av samfunnet.

Syvertsen påstår altså at hvis vi skal elektrifisere prosessindustrien, og ha energi også til ny industri, så må vi bygge mer vindkraft på land. Syvertsen nevner oppgradering av vannkraft. Fagmiljøer mener det kan gi oss 15-20 TWh, kanskje mer. Hvorfor nevner han ikke energi som kan hentes ut gjennom energieffektivisering i bygg? En utredning fra myndighetene og også Sintef mener det kan frigjøres 30-40 TWh i bygg innen 2040. Regjeringen har som konkret mål i regjeringsplattformen å utløse 10 TWh innen 2030. Og har ikke Syvertsen hørt om solenergi? Stadig flere nye bygg blir såkalte plusshus, dvs at de leverer strøm til nettet. Det leveres allerede nå både tak og fasadekledning til bygg med integrert solenergiproduksjon. Biogass er under utvikling, geotermisk energi også. Økt bruk av varmepumper kan frigjøre store mengder strøm til bruk i ny industri.

Syvertsen skriver også at strømeksporten vår nå ligger på 10 TWh pr år. Det er feil. I stortingsmeldingen om vindkraft fra Tina Bru (19.6.2020) sier OED at eksportoverskuddet i snitt nå er på 15 TWh i året. I 2020 nettoeksporten 20,5 TWh.

Agder Energi solgte seg under forrige konsernsjef helt ut av vindkraft. Den voldsomt økende motstanden mot vindkraft i befolkningen, ikke minst i Agder, kan nok ha vært medvirkende til det. Er den nye konsernsjefens kronikk i Teknisk Ukeblad et signal om at Agder Energi tenker seg inn i vindkraft igjen? Det bør Syvertsen svare på, for det vil nok interessere vindkraftmotstandere som nå kjøper strøm fra LOS, Agder Energis selskap for strømsalg. Det finnes gode alternativer for strømkunder som vil kjøpe strøm fra selskaper som ikke er involvert i vindkraft! De finner du her.