Det herjer en «redd kloden- feber» i Norges land. Dette har ikke minst alle vi som er avhengige av ferjer, dyrekjøpt fått erfare.

La meg først som sist slå fast at det ikke kan være kun økonomi som setter premissene for om ting må forandres på, for at man skal redusere utslipp. Om det koster litt, er ikke det en unnskyldning for å la være. Men det kan heller ikke være slik at økonomi ikke betyr noen ting bare man tror man oppstår et bestemt mål.

Jeg skriver tror fordi det er så mange ukjente faktorer i mye av det som nå gjøres og gjennomføres, at man skal ikke være særlig bevandret i fysikkens og termodynamikkens (varme-/energilære) sin verden , for å begynne å stille seg spørsmål om hva dette i realiteten innebærer.

La meg ta det siste først. Fører alle tiltak til lavere utslipp og er det forsvarlig sett ut i fra et økonomisk synspunkt?

For å holde oss til ferjer. Det er bestemt at man skal kutte utslipp i skipsfart. Da kommer omtrent automatisk batteridrift opp som et alternativ. Alle vi som vet litt om maskineri på båter og utforming av disse, vet at det skjer en utvikling innen skrogdesign og motorteknologi. Og hvorfor er gassdrift skrotet? Norge har enorme gassreserver og det er drivstoff som kan brukes på helt konvensjonelle dieselmotorer eller til å drive turbiner om bord i båtene.

Jeg skriver ikke som jeg gjør for å briljere, men føler det er på tide og virkelig komme med noen tørre fakta og åpenbare spørsmål.

Store dieselmotorer bygget for båter har på samme vis som bilmotorer vært gjennom en rivende utvikling de siste par tiår etter at fokus på utslipp og selvfølgelig økonomi har tiltatt.

Det betyr betydelig redusert forbruk og dermed utslipp av avgasser. Elektronisk innsprøytning, common rail system og høyt innsprøytningstrykk er i dag vanlig på skipsmotorer på mange tusen kilowatt. Kort forklart betyr det t drivstoff sprytes inn elektronisk styrt og med høyere trykk enn før for å oppnå nøyaktig riktig mengde og bedre forstøving som gjør forbrenningen av drivstoffet mer fullstendig. Med andre ord mer effektiv utnyttelse av drivstoffet som gjør at forurensningene blir mindre.

Mye større motorer enn i noen norsk innenriksferje har denne teknologien nå (1 Kilowatt = 1.36 hestekrefter for de som ennå er der...) 

Nye ferjer har selvfølgelig sånne motorer. Kort sagt betyr dette et mye lavere utslipp per kilowatt(hestekraft).

Ved å bytte ut alle eldre ferjer etter behov, vil man oppnå en betydelig reduksjon i utslipp bare på grunn av nyere teknologi, selv om båtene er større og kan frakte flere kjøretøyer.

Nå bygges alle ferjer i Norge som hybrider. Det betyr at de har en kombinasjon av dieseldrift og batteridrift. Dette skyldes at utbyder av anbud krever batteridrift. Rederiene derimot vil sikre seg at båtene fungerer og kan gjøre det de er satt til. Derfor bygges de med dieselfremdrift i tillegg. Noen ferjer må ha denne løsningen,  fordi fartsområdet krever det. 

Batteridrift er for usikkert. Dette fordyrer prisen på fartøyene enormt,  anbudene til fylket fra rederiene må økes, som til slutt tilfaller passasjerene som må betale høyere billettpriser.  Dette gjør heldigvis at de kan lade batteriene med hjelp av dieselmotorer og at ruta dermed kan holdes.  Men poenget?

Lading av disse ferjene skal skje ved ferjekaia. Noe som betyr at de kan lade noen minutter ved hvert anløp. Dette gir ikke nok kraft til å kunne drifte ferjene kun på batteri. Topplading på natt, hvor ferjene ligger i ro noen timer,  byr også på utfordringer da det kreves vakt under lading. Ferjene er per i dag ikke bemannet for dette.

Hva det koster av utslipp og penger å bygge ladestasjoner og føre frem tilstrekkelig nettkapasitet for ferjene i Norge, vet jeg ikke. Men det er snakk om flere milliarder totalt.  Dette fordyrer anbudene ytterligere. Ladestasjoner er nemlig anbudsvinners ansvar.

Så har vi det momentet med hvilken kraft ferjene lades med? Hvor kommer strømmen fra?

I og med at vi skal knyttes opp i mot det felles europeiske kraftnettet enda mer enn vi er i dag, betyr det at i realiteten er 58% av strømmen vi bruker er produsert av hovedsakelig kull-, gass-, vind-, kjerne- og en skvett vannkraft. Kalt EU miks.

Hva blir da utslipp per kilowatt inkludert batterier, produksjon av disse og etterbruk eller destruering?

For drivstoffet diesel (gassolje på båtspråk) er CO2 utslippet 3.1 kilo pr kilo drivstoff av diesel, inkludert utvinning og produksjon frakt av olje til diesel.

La oss se på noen eksakte tall.

De to ferjene Edøyfjord (2012) og Volda (2002) som trafikkerer sambandene Edøy - Sandvika og Tømmervåg - Seivika på Nordmøre,  bruker henholdsvis 707 og 930 tonn drivstoff per år. Dette er da totalt 1637 tonn.diesel som tilsvarer 5075 tonn CO2 per år.

Hvor mye utslippet pr år blir med batteridrift er det ingen som faktisk vet, på grunn av mange ukjente faktorer. Men vi vet det koster flesk å ha muliggjort det. Hva er kost-/nytteeffekten?

Det finnes meg bekjent ikke tall på hvor mye utslippet blir med batteridrift. Når man i tillegg vet at det ikke er gjennomførbart å drifte ferjene med kun batteridrift på grunn av for korte ladeperioder og utfordringer med swell (båten gynger opp og ned ved kai i dårlig vær og kan forpurre lading) blir noe som så teoretisk gunstig ut, lite gjennomførbart i praksis.

En professor som underviste oss i maskinlære og termodynamikk sa at om ikke teori og praksis stemte, hadde man ikke gått dypt nok i teorien. Veldig godt sagt. 

Men her har man nok gått for langt i teorien og ikke tatt alle praktiske hensyn. Om du ennå henger med og gidder lese kan jeg runde av med en liten detalj. 

De største cruiseskipene som anløper Norge har et forbruk på 30 tonn brennstoff pr døgn. Ved landligge!! Det betyr at på 55 døgn har de brukt tilsvarende to ferjers årlige forbruk, ved å ligge i kai.

Om man går inn på Marine Traffic og ser på klodens samlede skipsfart begynner man å ane at vi kanskje ikke helt har truffet blink denne gangen, hva angår forsøk på kutt og effekten opp i mot kostnader.

Betalt av oss som forsøker holde AS Norge i gang. Kjøper man en EL bil får man den til "halv pris" inkludert gratis både det ene og det andre fordi man velger batteri. Men når våre politikere bestiller batteriferjer, må vi betale for det.  Vi må uansett klima- og miljøtiltak bli bedre på å utrede faktisk effekt, og samtidig ta hensyn til økonomien!

Det hjelper ikke å flytte utslipp! Litt mer edruelighet i klima og miljøspørsmål ønskes.