Kristiansund har en veldig spesiell og rar dialekt. Noen mener at den er landets styggeste, men det er langt fra tilfelle. Det er en flott dialekt.

Per Helge Pedersen, fast spaltistPå Facebook er det en egen side hvor mange gode ord og uttrykk fra byen blir presentert. Det spesielle er at mange ord uttales forskjellig fra «land til land». Stig Nilsson har skrevet bok om språket i «na byn». Den er verdt å lese.

På Kirkelandet sa man gjerne «dassismort», mens vi på Nordlandet sa «dassmort». Og dassmort (bitte liten sei) er altså noe man fisket i bøtter og spann fra de mange kaiene i byen. Det skjedde gjerne under utedassene som det var mange av.

Fargerikt språk

Kristiansund har et aldeles fargerikt språk som har utviklet seg gjennom århundrer. Mange ord og uttrykk har vi hentet fra andre land. Kristiansund har jo vært en internasjonal by med stor handel til nære og fjerne land. Mange ord fra Holland, England, Spania, Italia og Portugal for å nevne noen, er plukket opp. I tillegg har det til alle tider vært mange sjøfolk fra Kristiansund som også plukket opp ord ute i den store verden. På en finurlig måte har så kristiansunderne gjort om på ordene slik at de passer. Selvsagt har man også forfinet mange ord fra andre dialekter rundt om, ikke minst fra nordmørsmålet. Opp gjennom tidene har det kommet folk tilflyttende til byen fra både nær og fjern. Det har også påvirket dialekta.

I tillegg har vi lagt oss til en gramatikk som er helt gal i forhold til det vi har lært på skolen.  Men det bryr kristiansunderne seg lite om.

Mye er i endring

Før i tida kunne man raskt finne ut hvilket land man var fra. Før bruene kom kunne det ta år før en innlending besøkte de andre landene eller at noen fra de andre landene besøkte Innlandet. På Kirkelandet snakket man også gjerne litt «finere» enn folket på «bilandene». Skjønt vi på Nordlandet mente at det var vi som snakket «finast» på grunn av at det var så mange skippere på Nordlandet.

Men talemålet er i rask endring. Mange ord er gått ut av daglig uttale. Det skyldes at mange arbeidsoppgaver er forandret og da har mange ord også forsvunnet. I tillegg hadde vi all verdens leker før i tiden som er blitt borte med årene. Med det er også mange ord blitt vekke.

Men det som kanskje har hatt størst betydning er at påvirkning fra radio, fjernsyn og all verdens multimediakanaler som har ført til enorme endringer. Nå har vi også fått et eget skriftspråk på mobiltelefonen hvor mer eller mindre meningsløse forkortelser påvirker ikke bare skriftspråket, men også dagligspråket. Når ungdommer i dag snakker sammen på mobilspråk forstår jeg ikke det «kvekk».

Kristiansundsdialekta må vernes

I dag er faktisk kristiansundsdialekta i faresonen. Den bør på rødlista og vernes. Derfor er det viktig å ha en kanal slik vi har på Facebook som gjør at folk kan mimre både om gamle leker, om gamle arbeidsoppgaver og om mange ord og uttrykk.  Jeg vet også at det er noen som har samlet alle de gode gamle ordene.  Kanskje bør vi få en egen ordbok i tillegg til den flotte boka fra Stig Nilsson. Noen kan kanskje gi en statusrapport om dette.

Enkelte vil vel si at «No Pedersen må du slutt å tyt om ta. Verdn går fremover – og vi må tepass oss».

Til dem må jeg bare si «Omforlatels, men æ e opptatt av historia te byn å na flotte dialekta oss».

Man faren er nok stor for at både historia og dialekta går i grava med oss……