Kristin Sørheim hevder i artikkelen «Norsk transportplan – hvem, hva, hvor?» – at Møre og Romsdal ikke får sin rettmessige andel av samferdselspengene. Hun viser til fylkets andel av befolkningen versus andel av totale midler innen samferdselssektoren. For egen del legges til at utfordringene knyttet til behov og krevende landskap er minst på nivå med landets gjennomsnitt.
Frank Sve har omtalt at vegprosjekt i fylket med kostnadsrammer omkring 4 mrd. er politisk godkjent, men at ikke en eneste centimeter er bygget. Sve peker på Statens vegvesen region midt, og mener at feil bruk av ressurser med manglende oppfølging av prosjekt som er godkjent, og altfor stort fokus på fremtidige prosjekt som kanskje ikke blir realisert er problemet – og med klar referanse til Møreaksen.
80 prosent av landets veger er kommunale eller fylkeskommunale, og har stort etterslep når det gjelder vedlikehold. Fjellene våre medfører tunneler og rassikring, og behovet for sikring er stort. Sund og fjorder krever bruer, ferger eller undersjøiske tunneler. Øyfolkene ønsker fastlandsforbindelser i stedet for ferge, og byene vil ha «bypakker». Mange og store ønsker i en natur som medfører ekstreme kostnader
Vi er i øvre sjikt når det gjelder tekniske og økonomiske utfordringer, men i bunnsjiktet når det gjelder bevilgninger. Ifølge Sørheim får fylket 1–2 prosent av bevilgningene til veg, og mellom 0,5–1 prosent når også jernbane er medregnet. Det harmonerer dårlig når vår andel av folketallet i kongeriket er ca. 4,7 prosent.
Møre og Romsdal er landets største fergefylke, men er det stas? Fergedrift er og blir en tidstyv, og fast forbindelse er grunnpilaren for ny E39 mellom Trondheim og Kristiansand, vest for Langfjella. Vegens formål er en nærmest halvering av reisetiden når en eller gjerne flere fjorder skal krysses. Regionene – ikke nabobygder og nabobyer – skal komme nærmere.
Et relevant spørsmål er hvordan vi innbyggere i fylket skal premieres som en trøst for de triste tallene fra Sørheim sin kronikk, Frank Sve sine leserbrev, og alle andres skriv om samferdselen på Møre. Betaler vi bare en brøkdel i forhold til resten av landet. Er fergene gratis? Slipper vi bompenger? Vi kjenner både spørsmål og svar.
Svarene kjenner nok også Sørheim, Sve og andre lokale samferdselspolitikere. Vi får ikke vår andel – ikke i nærheten. De som har ansvaret for gjennomføring av godkjente prosjekt har sviktet kapitalt. Vi som bor her og bruker vegene får ikke det vi fortjener, men vi får noe ufortjent – høye priser og tidkrevende reiser. Hvem skal vi peke på – er det ikke våre lokale politikere?
