Det er ikke tvil om at det er krevende tider for serveringsbransjen, - en bransje som har vært dyktig på å imøtekomme nye tiltak og som har hatt høyt fokus på smittevern.

Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) har forespurt et utvalg drivere om situasjonen de står oppe i etter 2 år med nedstengninger, restriksjoner og betydelig grad av uforutsigbarhet.

Det er et håp om at man med de nært forestående, nasjonale lettelsene nå kan få servere alkoholholdig drikke til maten. Skjenkestoppen gjør det ekstremt vanskelig å drive. Enkelte etterspør også en ordning med koronapass.

Felles for alle er ønsket om og behovet for mer forutsigbarhet. Usikkerhet og ansvarsfølelse tærer på. Myndighetene vet nå mye mer om hva som fungerer og ikke fungerer, og bør i større grad rette tiltakene mot dem som trenger det for best mulig å kunne opprettholde/ivareta arbeidsplasser. Erfaringene de har ervervet gjennom årene med pandemi, bør kunne bidra til mer konkrete beredskapsplaner, enklere søkeprosesser og tydeligere retningslinjer framover.

Noen har måttet/valgt å stenge inntil videre og følgelig permittert ansatte, andre ikke. Bildet er sammensatt; skjenkestopp er en ting – økonomi og få gjester, kostnadene ved permittering, sykefravær og tilgang på fagfolk er noen av de andre utfordringene. Husleie og andre utgifter løper selv om grunnlaget for inntjening er minimalt eller lik null. Kompensasjonsordningene treffer ikke målgruppen, og mange små og mellomstore bedrifter får ikke støtten de sårt trenger. Søkeprosessene har korte frister, lønnsstøtteordningen er vanskelig da man – slik situasjonen er – ikke alltid har tallene som skal inn i regnestykket.

Bransjens bæreevne framover er vanskelig å spå. Mange kokker/servitører har skiftet beite, og dette resulterer i at næringen generelt har mistet mange dyktige fagfolk. Det blir utvilsomt en betydelig utfordring framover. Enkelte aktører har etter all sannsynlighet også brukt opp sine buffere og har lite å gå på. Dagens avdragsordninger hjelper på kort sikt, men er kun en utsettelse som kan velte stort lass hvis ikke tidene blir bedre. Derfor er det også viktig at tiltakene/kompensasjonsordningene treffer.

På kort sikt kan man ikke annet enn å se an markedet og smittetrykket lokalt. En bekymring, for de som nå holder stengt, er at man åpner igjen og om kort tid må permittere og stenge på nytt. Det vil koste dyrt. De som holder åpent har ikke noe valg og må jobbe med minimal arbeidsstyrke, - også dette en krevende øvelse når man må forholde seg til en usikker situasjon over tid.

Det er heldigvis også optimisme å spore. Sommermånedene har gjennom hele pandemien bydd på lite smitte og godt besøk. Man har også erfart at kundene kommer fort tilbake, når smittetrykket letter og det åpnes opp igjen.

Selv om vi må belage oss på å leve med smitte framover, får vi håpe at vaksinene i større grad vil bidra til langt mildere konsekvenser også for næringslivet og måten vi alle lever på.