I et leserinnlegg «Møreaksen, raskast for kven?» skriver Frank Sve (Frp) at en må ha god fantasi for å hevde at Møreaksen er raskeste vei for ny vei gjennom fylket, og mener at den er en gedigen omvei for alle andre enn øyboerne. Sve har ennå ikke fått med seg at Møreaksen er den raskeste traséen (krever abonnement) for det store flertallet av de som faktisk krysser Romsdalsfjorden. Flertallet er nemlig ikke gjennomgangstrafikk gjennom fylket, men lokaltrafikk mellom Ålesund og Molde. Bare 25 prosent av de som krysser Romsdalsfjorden krysser også Gjemnessundbrua. Bare om lag 18 prosent av fergetrafikken i 2021 var lange kjøretøy.
Det er en stor skam at nestleder i Stortingets transportkomité Frank Sve (Frp) mangler slik fundamental kunnskap om Møreaksen. Det må også være pinlig for Frp at en av deres fremste talspersoner for samferdsel blottlegger en total mangel på grunnleggende innsikt i samferdselsprosjekter. Faktum er at lokaltrafikken dominerer på mange av delstrekningene på nær sagt alle store stamveier i Norge. Slik har det vært lenge. Sve viser samme mangel på kunnskap i innlegget «Når vart E39 berre ein lokalveg?». Han synes overrasket over at E39 også er åpen for lokaltrafikk, og fornekter at lokaltrafikken dominerer på Møreaksen.
Hvis Sve mener at «Målet er å skape en utbedret og ferjefri E39…», da kan han neppe mene at fortsatt ferge er svaret. Hovedhensikten med fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim er å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen, ifølge samferdselsminister Kleppa (2010). Bestillingen til samferdselsminister Kleppa i 2010 var:
Statens vegvesen har fått i oppdrag å sette i gang et prosjekt som skal greie ut følgende:
- Kva for potensial ein ferjefri kyststamvegg for næringsliv og tilhøyrande bu- og arbeidsregionar.
- Det skal og gjerast ein jobb med å greie ut og vurdera teknologiske løysingar for fjordkryssingar.
- I tillegg til desse to delprosjekta skal det vurderast korleis tekniske anlegg for fjordkryssingane skal nyttast til å utvinne kraft frå bølgjer og vind.
- Og det skal vurderast kva type gjennomføringsstrategiar og kontraktsformer som er best eigna for eit prosjekt av så stort omfang.
Nestlederen i Stortingets transportkomité forsøker å få leserne til å tro at formålet med fergefri E39 er å finne raskeste trasé mellom Kristiansand og Trondheim. Dette er fullstendig meningsløst. Omkring 60 personbiler og 30 lastebiler kjører strekning E39 Bergen–Trondheim på en gjennomsnittlig dag. Det er åpenbart langt færre som kjører hele strekningen fra Kristiansand til Trondheim langs E39, om i det hele tatt noen. Det er totalt bortkastet å bygge en stamvei for et så lite antall brukere. Det er som nevnt bare om lag 25 prosent av de som krysser Romsdalsfjorden som også krysser Gjemnessundbrua. Man bygger ikke en ny vei for et lite mindretall på gjennomreise. Hensikten med fergefri E39 er å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen. Da må veien nødvendigvis gå der folk bor og jobber – og i ytre, der kysten er.
Det er Finansdepartementet som styrer ordningen med ekstern kvalitetssikring av statlige og fylkeskommunale investeringsprosjekter. Eksterne konsulenter er nå i ferd med å sjekke at arbeidet Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort med strekningen E39 Vik-Molde og fylkesveg 662 Kjerringsundet holder mål. Dersom konsulentene er fornøyd kan det bety at arbeidet med kryssingen av Romsdalsfjorden på Møreaksen kan starte i 2023.
I et tidligere innlegg «Møreaksen = svindel» mener Sve at Møreaksen forsøker å bløffe alle, og hevder at den ekstreme prisveksten ikke er hensyntatt. Han har ikke fått med seg at de seneste kalkylene faktisk bygger på denne kostnadsøkningen, og er inkludert i de høye bompengene som Sve nå refererer til. Sve synes å mene at «vanlige folk» pendler mellom Ålesund og Molde, samtidig som han ikke tror på et felles bo- og arbeidsmarked.
Det er nok Sve selv som er svindleren, som forsøker å fremstille det som om de andre alternativene til Møreaksen ikke vil bli berørt av de samme prisstigningene. Slik som eksempelvis skyhøye priser på stål ifølge Sve, som rammer alternativene i langt større grad enn Møreaksen.
Frank Sve mener regjeringen har mer enn nok penger til veibygging i Norge, han hevder overfor Nettavisen 11.05.2022 at pengesekken og pengebingen renner over. Sve skifter åpenbart standpunkt etter hva som for øyeblikket passer ham selv best.
Da Nordøyvegen skulle bygges, var bompengene mye større enn fergebillettene. Den gang var dette ikke noe problem for Frank Sve. Da er det neppe et problem nå heller, for Møreaksen. De som hevder at tomteverdiene vil stige med Møreaksen kan neppe samtidig mene at bompengene er et problem – da vil jo tomteverdiene synke. Sve kjemper nå for å fjerne bompengene på Nordøyvegen. Han bør gjøre det samme for Møreaksen. Frank Sve (Frp) representerer hele fylket på Stortinget.
Frank Sve vil stoppe Møreaksen, og heller bruke pengene på andre veier i fylket, som Eksportveien E136 mellom Dombås og Ålesund. Sve har ikke fått med seg at pengene til Møreaksen ikke er en pott med frie midler til Møre og Romsdal Fylke, men vil forsvinne ut av fylket til prosjekter andre steder i Norge om man sier nei til Møreaksen. Sve forteller heller ikke at da må fylkeskommunen stå for investeringen i fastlandsforbindelsene til Otrøya og Gossen, noe som vil ramme samferdselsprosjekter i fylket i mange tiår framover.
Eksempelvis broen over Langfjorden på fv. 64, som Sve feilaktig tror vil overta midlene fra Møreaksen. Med Møreaksen vil fylkeskommunen kunne finansiere Langfjordbroen mye tidligere, da den slipper å finansiere fastlandsforbindelsene til Otrøya og Gossen. Hvorfor mener Sve det er viktig å erstatte fergene over Langfjorden, men ikke fergene over Romsdalsfjorden? Broen over Langfjorden vil dessuten fjerne en god del av trafikkgrunnlaget for en indre trasé over Romsdalsfjorden, en trasé som også Nye Veier AS har avskrevet. Slikt bør nestlederen i Stortingets transportkomité vite.
Møreaksen gir altså størst samfunnsnytte, mest vei for pengene, og er også den raskeste traséen for flertallet av de som krysser Romsdalsfjorden. Møreaksen er også den traséen som er ønsket av flertallet. Alle berørte kommuner, fylkestinget i Møre og Romsdal, samt tre forskjellige storting og fire ulike regjeringer – alle har anbefalt Møreaksen prioritert og bygget. Over 62 prosent av velgerne i fylket stemte på partiene som i valgkampen lovet å kjempe for Møreaksen. Et demokrati bygger på at politikerne står bak sine valgløfter.
For Møreaksen E39 på fergen over Romsdalsfjorden er ÅDT 2148 for 2021. Fergestrekningen er i utgangspunktet stengt. Den er kun åpen mot betaling noen få minutter 2–3 ganger i timen på det meste, da med svært begrenset kapasitet og i meget redusert hastighet. Det er god grunn for å anta at slikt påvirker trafikkmengden. Ser vi på Eksportveien E136 mellom Horgheim og Bjorli er ÅDT 1945. Dette er en vei som er gratis, og kontinuerlig åpen 24 timer i døgnet hele året.
Trafikkmengden er altså mindre på den gratis og kontinuerlig åpne Eksportveien enn på den hovedsakelig stengte «bomveien» med ferge over Romsdalsfjorden på Møreaksen. Hvorfor skal da den åpne Eksportveien med minst trafikk prioriteres? Og hvorfor skal man stoppe Møreaksen, som faktisk finansierer utbyggingen av den mest trafikkerte delen av Eksportveien? Her skyter Frank Sve seg i begge føttene samtidig.
Hvorfor ikke gjøre som både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen foreslår i NTP – bygg begge, både Møreaksen og Eksportveien! Frank Sve (Frp) bør forklare hvorfor han ønsker å stoppe Møreaksen og derved påføre Møre og Romsdal fylkeskommune denne enorme ekstrainvesteringen med fastlandsforbindelser til Otrøya og Gossen. Sve bør begrunne hvorfor han heller vil prioritere E136 Eksportveien, som har minst trafikk og som allerede er kontinuerlig døgnåpen, og hvor det i tillegg også går jernbane fra Åndalsnes. Hvorfor er det viktig at E39 over Romsdalsfjorden fortsatt skal være stengt mesteparten av tiden?
Les også
Møreaksen, raskast for kven?
