Det er en glidende overgang mellom Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. Mens helseministeren har ansvaret for en god fødselsomsorg og at kvinner og barn ikke blir skadet, har Barne- og familieministeren ansvaret dersom det skjer. Det er hun som får konsekvensene av en mangelfull fødselsomsorg i fanget.
Dette var et utgangspunkt for møtet med Kjersti Toppe. Vi brukte situasjonen i Kristiansund som eksempel og uttrykte dyp bekymring for konsekvensene av at flere kvinner vil oppleve stress som følge av lang reisevei, stress ved fødsel og mangelfull barseloppfølging som følge av plassmangel.
Vi viste til eksempler fra media om mødre som føder i Molde og ikke får bli med når barnet blir sendt til St Olavs og far må kjøre etter.
Hvert år skjer det skader på mor og barn som følge av mangler og menneskelig svikt. Dette koster samfunnet vårt mye penger og mer enn det koster å holde Kristiansund gjenåpnet.
VI opplevde at statsråden lyttet da vi fortalte om at lokalt rekrutteringsteam faktisk rekrutterte 20 ansatte før de stengte ned.
Hele familien rammes når starten på livet blir problematisk og vi brukte det fremtidige sykehuset på Hjelset som eksempel med forventet plassmangel og kutt i areal både på barsel og barneavdeling.
Sverige rapporterer at mangel på personell ved de store klinikkene fører til flere skader på barn. VI etterlyste samme undersøkelser her. Hva er konsekvensen både av lang reisevei og færre folk på jobb.
En god start på livet er den beste investering i en familie. Dette gir så gode ringvirkninger for et helt samfunn.
Toppe lyttet til våre innspill.
