Akt 1: I dag kommer det en tanke om Nordmøre, sykehus og valg, igjen. 

Lokalsykehuset ble et fellessykehus uten at noen tenkte konsekvensene av den avgjørelsen. Det ble jublet for at det skulle bygges et nytt stort fellessykehus. 

De samme personene som jublet for fellessykehuset vil nå påklage beligenheten da den ikke ble som de hadde trodd den skulle bli. Når de har innsett at den kampen er tapt i det juridiske systemet, hvor den i utgangspunktet aldri skulle vært da politikk og jurisdiksjon er to adskilte arenaer i vårt demokrati, ropes det om å vedta at det ikke skal bygges fellessykehus, men satses på lokalsykehus, av de samme personene som jublet når fellessykehuset ble vedtatt. Ja da, det er lov å endre mening. 

Så hauses stemninga opp til lynsjetilstander ovenfor personer som stemte for akkurat det samme som det de selv gjorde den gangen lokalsykehuset forsvant, altså når det ble vedtatt å jobbe for et fellessykehus. Det er kanskje ikke fullt så greit som å skifte mening, men amerikanerne har jo lært oss at ved å skifte fokus til en ytre fiende så glemmes intern, altså egen, skyld. 

De røstene som talte mot fellessykehus den gang, og som fortsatt taler mot fellessykehus, har jobbet på en litt annen måte. Dette bør flere merke seg og kanskje ta inn over seg. Hos disse er fokuset nå som da at lokalsykehuset skal bestå, at helseforetaket ikke er levedyktig, at den politiske organiseringa må endres og at det ikke under noen omstendigheter må bevilges penger til nye store distriktsødeleggende fellessykehus. 

Til helga reiser representanter for tankesmia for lokalsykehuset Nordvest til Oslo for å være med på markering der. En markering for lokalsykehus i det ganske land. Det er ikke bare på Nordmøre denne kampen står. Om vi greier å løfte nesa litt opp fra våre egne tær så kan det ligge flere skjær i vannet for helseforetaket, men da må man se sammen lokalt, for dernest å se sammen regionalt, og til slutt sammen nasjonalt. Ikke kaste fra seg gammel skyld og riste av seg dårlig samvittighet, men reise seg, sammen. 

Det første steget må da være å få et regjeringsskifte slik at nåværende helseminister kan byttes ut til fordel for noen som kanskje, kanskje, er lydhør ovenfor sine velgere i hele Norge. 

Dernest kan man håpe på at det kommer så mange motstandere av New Public Management inn på stortinget at hele foretaksmodellen røsles opp i. 

For så å håpe at det i alle fall ikke bevilges penger til nedriving av distrikts-Norge. 

Her kan man ha lit til hvilket som helst parti som lover gull og grønne skoger, men vær klar over det at dersom et parti blir med i en regjeringskoalisjon så vil mange kameler måtte svelges, mange! Dersom man da ikke har så mange kameler å svelge står man trolig tobakslaus og mållaus når det kommer til stykket, selv om man har lovd både det ene og det andre, på tro og ære og alt det der. Hvem skal man da skylde på? 

Det er et parti i stor framgang som har fått lovnader om at de ikke er ønsket i et regjeringssamarbeid. Dette partiet kan risikere å få opp til 8-9 representanter på Stortinget, og når de ikke er ønsket inn i regjeringssamarbeid, ja da slipper de å svelge kameler da. 

Da kan det settes krav, tydelige krav, vektige krav, krav som det må lyttes til. Selv med så få som 3-4 representanter må det lyttes til disse. Dette er representanter som stiller opp i helgas markering utenfor Stortinget, for oss. 

Hva tror dere disse representantene vil stemme når det skal stemmes ja eller nei til bevilgning av penger til nye fellessykehus, ikke bare i Møre og Romsdal, men også i andre fylker hvor den samme kampen kjempes? 

Skal de få stemt nei til dette, disse 3-4-5-6-7-8-9 representantene, må de få muligheten til det, den muligheten kan vi gi dem ved å stemme på det partiet de representerer ved årets valg. Den muligheten kan du være med å gi.

Akt 2: Hvordan vil så Rødt kunne stanse planene om det nye fellessykehuset på Hjelset?

Nå viser de fleste valgbarometer at Rødt stormer framover på stø kurs mot sperregrensa. Dette skjer, ikke på bekostning av det partiet som ligger nær Rødt i politikk, SV, men samtidig som at de også merker en stor framgang. Det vil for mange indikere at det er en bevegelse i velgermassen i Norge som tilsier at vi vil kunne få en litt annen konstellasjon etter valget enn det mange kanskje hadde sett for seg.

Med Rødt over sperregrensa nasjonalt, og med stor oppslutning lokalt, vil det plutselig sitte 6-7-8 personer på Stortinget som sammen med de andre stortingspolitikerne skal stake ut en ny kurs. Ingen forventer store radikale endringer, men kanskje kan vi vente oss en oppmykning, og forhåpentligvis et større fokus på de viktige sakene velferd, oppvekstvilkår og helse.

Med Rødts førstekandidat i Møre og Romsdal, Stein Kristiansen på stortinget, enten med direktemandat, noe som vil være en tydelig markering mot nedleggelse av lokalsykehus og en tydelig markering i kampen mot det planlagte fellessykehuset, eller ved et utjevningsmandat vil han kunne stå støtt sammen med de andre fra Rødt og si et klart og tydelig NEI til bevilgning av penger til det planlagte fellessykehuset.

Selv om Stein Kristiansen ikke skulle komme inn så vil Rødt i alle sammenhenger jobbe mot nedleggelse av lokalsykehus, og da stemme MOT bevilgninger til fellessykehuset når spørsmålet kommer og voteringen skal finne sted. Dette vil kanskje være det sterkeste kortet vi har på Nordmøre for å bevare lokalsykehuset, at det ikke bevilges penger til bygging.

Nå er ikke Rødt det eneste partiet som aktivt jobber mot nedleggelse og for bevaring av lokalsykehuset. Nordmørslista gjør en formidabel innsats i den retningen de også, det skal vi ikke ta fra dem, men de stiller dessverre ikke like sterkt som et Rødt over sperregrensa vil gjøre. Ønskescenarioet vil jo være Rødt over sperregrensa, Stein Kristiansen på stortinget, og Nordmørslista inn, men til det er det kanskje for få velgere på Nordmøre?

Uansett vil det, med Rødt over sperregrensa, være grunn til å skjelve i buksa for de som har jobbet for fellessykehus og for nedbygging av livsviktige funksjoner ved lokalsykehusene i det ganske land generelt, og i Herman Dølens vei spesielt. 

Sammen kan vi stanse det planlagte fellessykehuset. 

Fordi felleskap fungerer!