Dette er de faktiske realiteter på fordelingen av Statlige arbeideplasser i de største mørebyene i 2021. Ålesund, Molde, og Kristiansund – i den rekkefølgen.
En trenger strengt tatt ikke si så mye om dette, annet enn å konstantere at det ikke kan sees på som annet enn direkte pinlig for enhver politiker på Mørebenken, og for Møre og Romsdal Fylkeskommune.
Pinlig, fordi man har kommet i en situasjon at tallene er som de er, og enda mere pinlig, fordi man faktisk ikke kan vise til hederlige forsøk på å endre på dette.
Ære være Pål Farstad, og hans bidrag til lønnsavdelingen i Politiet, selv om jeg er veldig usikker på hvilken avdeling det til slutt ble. Håper bare for alt i verden at avdelingen består, uansett hva innholdet er.
Avdelingens tilblivelse er nok et resultat av panikkhandling hos politikere, for å overbevise folk (les – stopp sytingen) om at man egentlig ikke bedriver årelating av et samfunn.
«51 – 40 – 9» - bak disse tallene stikker det noe mer. Elementære, grunnleggende feil og mangler. Det mangler en strategi, det mangler vilje, og det handler om bevisste handlinger.
Dersom det er slik at Mørebenk, fylkeskommune er utilpass og ubekvem med «51 – 40 – 9», så må det en målsetting til om å endre på dette. Dvs, dersom det er et ønske?
Ny fylkeskommunal strategi
Men inntil idag har vi faktisk ikke hatt noe uttalt konkret mål om å endre på denne fordelingen. Ingenting. Men så kommer en ny fylkekommunal strategi, Januar 2018, og vi noterer med interesse:
«Alle delene av fylket har færre statlige arbeidsplasser i forhold til landsgjennomsnittet, men verst står det til i Kristiansundsregionen og Eiksundregionen.
Disse to områdene skal prioriteres. Om man kjemper om plassering av statlige arbeidsplasser med andre sterke byer som Bergen eller Trondheim skal man bruke sitt sterkeste kort; Ålesund.» (sitert fra TK)
Fylkeskommunen drar til, samler Mørebenken, for å legge en felles strategi for flere statlige arbeidsplasser til fylket. Jeg noterer forøvrig med interesse at man har forlatt ordet «Fogderi-strid», og sminker de nye planer med «Fragmentert». Søtt.
Ålesund - fylkets sterkeste kort
Men - smak litt ekstra på siste del av målsettingen, en gang til - «Om man kjemper om plassering av statlige arbeidsplasser med andre sterke byer som Bergen eller Trondheim skal man bruke sitt sterkeste kort; Ålesund»
I denne sammenheng kan jeg tilføye en garanti - Enhver flytting av avdeling, etat, del-etat, byrå, utover 10-20 stk ansatte, vil anses å utgjøre en «betydelig mengde arbeidsplasser». Her kommer Bergen, Trondheim, Stavanger osv, inn i bildet umiddelbart. Det er da vi på Nordmøre binder oss til å stille oss bak M&R fylke sin nyeste strategi – vi vil ha det til Ålesund! Ikke Nordmøre. Ikke Kristiansund!
Nordmøre desimeres
Nordmøre som region er nå desimert, kjøttvekta redusert, og vi har enda mindre å skulle sagt. Dette vil så til de grader synliggjøres i sterkere grad, etter neste valg. Det skal jeg garantere vil føles som en befrielse for mange !!
Offisielt ligger selvsagt de gode intensjoner og hensikter for Nordmøre fast, men i praksis er Nordmøre nå så svekket, at vi er ubetydelige. Dette gjenspeiles også i de vedtatte investeringer som nå skal gjøres i fylket. Både i statlig regi, og fylkeskommunal regi.
50 milliarder kroner skal brukes på Sykehus, Nordøy-vegen, og Møreakse. På Nordmøre «kjemper» man for 0,25 milliarder til kulturhus i Kristiansund... alt annet, som Halsafjord-samband, Betna-Stormyra, Todalsfjord, er helt i det blå.
Dersom Mørebenken, M&R Fylke, for ikke å snakke om sosialdemokraten Aasen, har et genuint ønske om å endre på «51 – 40 – 9», så må det en konkret handlingsplan til.
Jeg tror ikke på eventyr lenger
Nå forstår jeg godt, at hverken Botten, Orten, eller Aasen på eget initiativ kan fordele statlige arbeidsplasser. Men når forskjellene blir så kolossale, så kan man begynne med noe en faktisk kan gjøre noe med – f.eks fylkeskommunale arbeidsplasser. Dvs, dersom det genuine ønsket om endring er tilstede da..
Men er denne nye strategien for M&R fylke, særlig troverdig for Nordmøre? Jeg noterer med interesse fylkesordfører og sosialdemokrat Aasen, uttaler til TK, og jeg siterer:
«Det har festet seg i Oslo at i Møre og Romsdal så er det bare uenighet. Tanken er å kjøre den uenigheten internt, så stå samlet utad. Det som har blitt lagt fram i dag mener jeg er en brukbar og balansert målsetting, sa Aasen til Tidens Krav i pausen.»
Kjære fylkesordfører – jeg er en mann i 50-årene, og tror ikke på eventyr lenger. Og jeg har hørt, og erfart litt av hvert i politikken oppigjennom årenes løp. Vi trenger ikke gå lengre enn fylkekommunens behandling av «Politimestersaken» her i fylket, godt assistert av hobbypolitiker Fylkesmannen, for å se resultatet av «å stå samlet utad, og bli enige innad»
Skal M&R Fylke påberope seg troverdighet, for ikke å ta med Mørebenken i samme åndedrag, så må noe helt annet til. Det vet dere selv, men jeg er redd det ikke bryr dere. For å være ærlig, tror jeg at «51 – 40 – 9» i beste fall blir realiteten, men er redd dette vil endres til det egentlige ønskemålet «55 – 45 – 0»
Trøndersporet lever i beste velgående
Så registerer jeg at enkelte på Mørebenken fremdeles er av den oppfatning om at «Trøndersporet» er dødt. Ja, så feil kan man ta.
Med fylkets nye strategi, er «Nordmøre til Trøndelag» mere aktuelt enn noen gang før. Nordmøre vil aldri finne seg i «51 – 40 – 9» særlig mye lengre. Jeg tror M&R fylke bør ha det travelt...
