Av: Kurt Oddekalv,  leder for Norges Miljøvernforbund og Rune Birger Nilsen, medlem i Norges Miljøvernforbund

EUs vanndirektiv artikkel 1 legger vekt på følgende ord: BEVARE, BESKYTTE OG FORBEDRE. Dette er ord som Norge formelt og materielt er forpliktet til å følge ref. EØS-loven og Naturmangfoldloven §26a.

EUs vanndirektivt er formelt en del av norsk lovgivning, som trådte i kraft 14. desember 2018. Norges Miljøvernforbund (NMF) hevder at vannforskriften “Norsk forskrift om et rammeverk for vannforvaltning fra 2006” (vannforordningen) ikke fullt ut innlemmer EUs vanndirektiv i norsk lov. Mens vannforskriften ikke forhindrer norsk kyst og fjorder fra kontinuerlig miljøforringelse, understreker vanndirektivet nettopp det.

Dermed hevder NMF at denne delen at norske bestemmelser ikke tilfredsstiller EØS-avtalen artikkel 7 bokstav b: En rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.

La oss bevise at den norske vannforskriften ikke er riktig.

Vannforskriftens formålsparagraf:

«Sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene».

Skal man faktisk sikre beskyttelse (etter beste evne), og så skal den være mest mulig helhetlig? Det skulle man jo tro, men det er ikke opplagt at det er det som står der. Teksten er formulert på en måte som får deg til å føle at den som har skrevet dette, enten ikke har vært klar over nyansen eller har prøvd å tåkelegge den. Retningsvalget er fullstendig tåkelagt og er ikke i henhold til den klare formuleringen og betydningen i EUs vanndirektiv:

Vanndirektivets artikkel 1:

«Formålet med dette direktiv er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innlandsoverflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann som:

• forhindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen til vannlevende økosystemer, og med hensyn til deres vannbehov, bakkesøkosystemer og våtmarker direkte avhengig av de akvatiske økosystemene.

Vanndirektivet er tydelig og klar. Det er ikke vanskelig å se at den norske vannforskriften ikke har implementert riktig tekst. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv så hadde det kun vært en vei å gå for Tingvollfjorden og Sunndalsfjorden og det er å sette i gang det nøysommelige arbeidet med å få okologien tilbake til sin naturlig tilstand igjen. Vi kan ikke godta inneværende tilstand, langt mindre forverre tilstanden. Norge bryter i dag norsk lov og EUs vanndirektiv! 

I Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden har vi områder som klassifiseres som forurenset med tanke på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet har ut fra dette, frarådet å spise skjell og levende fisk, fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset.

Sedimenter i deler av fjorden er sterkt forurenset av miljøgifter. Det samme området er også belastet med utslipp fra Hydro Aluminium Sunndal. Tidligere gruvedrift på Raudsand har også bidratt til tungmetallforurensning. Fauna med myk bunn har vist seg å være mindre egnet for å påvise økologiske effekter av miljøgifter.

Analysene av miljøgifter i sedimentene viste at området her er forurenset av tungmetaller (bly, sink, kobber og nikkel) og i tillegg aluminium, fluorider, klorider og PCB.

Sunndalsfjorden innehar nivåer av meget giftige “Polysykliske aromatiske hydrokarboner” (PAH) og tungmetaller som ble analysert i prøver av blåskjell (Mytilus edulis). Flere av vannområdespesifikke PAH-forbindelser og metaller (arsen og kobber), overskrider dagens grenseverdier og oppnår ikke god tilstand. Kjemisk tilstand er satt til «ikke bra», i NIVA sine analyser gjort i 2013.