Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. 18. november 1905 offentliggjorde prins Carl at han tok navnet Haakon og at hans sønn arveprinsen Alexander fikk navnet Olav, i et 55 ord langt telegram til Stortingets president i København.
Prins Carl av Danmark kom til Norge 25. november 1905 som landets «folkevalgte» konge etter unionsoppløsningen med Sverige 7. juni samme år. To dager senere, den 27. november, avla han ed og tok som sitt valgspråk: «Alt for Norge».
Kroningsreisen året etter ble kongefamiliens første store reise i landet. Den gikk gjennom Gudbrandsdalen og Romsdalen, over Molde og Kristiansund. Kroningen foregikk i Nidarosdomen 22. juni 1906, og flere utenlandske sendeferder og fyrstelige personer hadde innfunnet seg til høytideligheten.
Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.
Kilde: Wikipedia og det Store Norske Leksikon.