Per Helge Pedersen, fast skribentDet er ikke alle gamle og syke mennesker som forstår at de ikke får besøk lenger. Nå sitter de der i sine leiligheter, hus, omsorgsboliger eller på sykehjem. De sitter og venter på å få besøk. Men de får ikke lenger besøk.  Nå sitter de der ensomme og forlatt. Det har myndighetene bestemt. Og dette er bestemt for at de gamle og syke menneskene skal hindre å bli smittet av koronaviruset. Det kan de jo dø av.

Selv ikke ektefeller og barn får komme. Selvsagt er dette sårt og vondt for alle involverte. Jeg forstår det, mange forstår det, men det er ikke alle som forstår det.

Dette er sårt for mange

For mange av oss som bor langt fra våre kjære gamle foreldre, søsken eller andre slektninger og venner er dette også sårt. Vi får ikke lov til å reise til våre hytter eller til våre opprinnelige hjemsteder hvor slekta bor.  Vi får ikke komme på besøk.

Mange kommuner vil ikke ha folk fra andre kommuner på besøk. I nord vil de ikke ha søringer på besøk, i alle fall ikke om man kommer fra Oslo eller Viken. De vil for all del ikke få folk som bærer på koronavirus inn over sine grenser. Jeg forstår dem, men det er ikke alle gamle og syke mennesker som forstår det.

Tenk å dø i sorg

I dag snakket jeg med en klok mann som sa følgende:  «Her sitter mange gamle og syke mennesker i sin ensomhet. De er redde, fortvilte og i dyp sorg.  Tenk om de dør i en slik sorg. Selvsagt kan de også dø om de får besøk av noen som har koronavirus og som kan smitte dem. Men da dør de i alle fall lykkelig».

Jeg har ikke noen bastante meninger om dette. Men dette viser hvilke dilemma vi møter når pandemien også slår ned i vårt land.

Umenneskelig krav til helsepersonell

Det som nå skjer setter også helt umenneskelige krav til de profesjonelle helsearbeiderne som jobber med gamle og syke mennesker. Hvordan skal de får roe ned alle de gamle og syke menneskene som ikke forstår hva som skjer? Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje at økt medikamentbruk er noe som kan roe ned de mest utålmodige syke og gamle menneskene.

Hva skjer om dette blir langvarig?

Dette er bare en refleksjon fra en pårørende til en gammel mor på 97 år.  Jeg har ingen svar. Jeg vet heller ikke om fagfolkene har noen svar. Men dette viser hvilke utfordringer vi står ovenfor.

Igjen en takk til det helsepersonell som nå står midt oppe i denne krigen.